torsdag 11. januar 2018

Røyeturen 2018



Da ble det nok en ny tur vestover etter røya. Turen i fjor ble fullstendig fiasko grunnet is på vannet. Isen var verken fugl eller fisk så det var ikke mulig å fiske fra båt, og den var for tynn til å gå på. Men været endrer seg fort, og at noen turer til dette vannet kan gå ad undas vet vi jo. Som oftest går det bra, men det er svært sjelden ting går like knirkefritt som det gjorde i år.  Hadde vi vært nødt til å sitte på hytta i år også, tror jeg nok det hadde gått en stund til neste tur.

For å komme til vannet er vi nødt til å kjøre 50 mil hver vei gjennom snø, is og høye fjell.  Det er det verdt når vi endelig sitter på varpet og koser oss i strøkent vær og fisker etter storrøya. Men været er som sagt ikke til å stole på, så det får vi ta som det kommer. Kjøreturen gikk helt knirkefritt begge veier bortsett fra et rådyr som løp rett på bilen her hjemme i Sarpsborg. Det løp videre, antakeligvis med en liten kul i hodet.



Å få båtene på vannet gikk også greit, det var litt is i området hvor båtene lå, og vi måtte bryte oss gjennom litt is før alt var klart til å krysse vannet.

Jeg tror aldri at vi har vært på vannet så tidlig den første dagen. Som regel er vi aldri så tidlig ute faktisk. Som regel er vi fra 11-12 tiden. Noen ganger enda senere, men det blir litt kort tid på vannet synes nå jeg.  Allerede i ti tiden satt vi og fisket. I år var vi litt ekstra gira på å være så mye som mulig på vannet,  og vi la oss i nogenlunde kristen tid om kveldene. Vi fiska stort sett fra klokka 10.00-15.30 hver dag.




Vi hadde vel fiska i et par timer da denne herligheten nappa. Storrøya fikk jeg på noe som jeg testa for første gang i år. Etterhvert som man har fiska mye der og man har fått mye fin røye, våger man å prøve litt andre ting enn det som er vanlig. Men jeg fikk ikke så mye mer på denne blinken, så det kan ha vært veldig tilfeldig.  De hugger etter hva som helst bare man greier å hisse de opp, og det gjorde nok denne blinken siden det nappa nesten med en gang jeg begynte å fiske med den. Jeg er temmelig sikker på at det er smart å overraske de gytende røyene fra tid til annen ved å vise de noe de ikke vanligvis ser. Det er ganske hardt fiskepress på dette varpet og det henger vel snører i vannet der nesten hver dag hele vinteren. Persen min fra 2016 tok fikk jeg på et annet bete, som jeg heller aldri hadde testa før. 




Røya veide 6150 gram, og lengden var 69 cm. Det er alltid digg å se at kroken sitter klokkerent i kjeften når et slikt beist kommer opp til overflaten. Artig, og det er ekstra digg å få en slik den første dagen. Da trenger man ikke få noe mer på resten av turen og det er lettere å nyte omgivelsene og bare det å være der. 


Utover denne så fikk Dag Ronny en fin røye på rundt 3 kg som jeg ikke har bilde av, og vi fikk en del 1-2 kilosfisk. Det virker som om det var ekstra mange av de litt mindre i år. 


Dagen etter kom møkkaværet og parasollene måtte frem.



Thomas koser seg, like blid som alltid. Parasollen min gikk stykker og det ble litt styr. Jeg fikk ikke slått den sammen, og jeg måtte slå den hardt i båtripa for å få den sammen, så jeg må bestille meg ny. Denne dagen feilkroka jeg en fin røye. Kroken satt i haka, ca en cm fra kjeften. Sånn er det, sitter ikke kroken i munnen, så har man ikke fått den.  



Denne var like strøken som de man får på fjellet. Thomas fikk ingen skikkelig store på turen i år, men han hadde helt sikkert flest fisk på mellom 1-3 kg. 

Thomas og Dag Ronny fikk en del fisk på mellom 1-2 kg. Dag Ronny stekte et par fisk på litt over kiloen på hytta etter endt økt, og det smakte fortreffelig. Utrolig god matfisk denne røya. Men de største ville jeg definitivt ikke satt tenne i. 


Dagen etter var det nydelig vær igjen, og det var bare å nyte. 


Her er Dag Ronny i gang og kjører fisk. 



Jeg husker ikke nøyaktig vekta på denne, men den ga en fin kamp. De mellomstore røyene er sterke og gir seg aldri. De store kan også jobbe hardt dog er de ikke like sprelske.




Det smalt på i hytt og pine. Denne veide 3330 gram.


Litt senere ble det skikkelig tungt igjen. 


Det var en tøff hannrøye på 5280 gram. Kjempestas. 
I våre øyne er de kanskje ikke vakre, men de er tøffe. Jeg har sett røye på samme størrelsen, tatt i Finnmark og de ser jaggu slik ut de også. I dette vannet har røya alltid vært storvokst, og vi får håpe det fortsetter slik. Jeg synes det virker som om det har blitt litt noe færre stor fisk der. Grunneierlaget oppfordrer til å drepe storrøya siden de av en eller annen grunn kun vil ha ørret. Jeg har lest rapporter fra biologer, og de er helt klare på at røya og ørreten ikke kommer i konflikt med hverandre siden de lever totalt forskjellige liv. Så jeg må si det er trist at grunneierene bruker makten sin på ting de ikke har greie på.  Det er faktisk lov å fiske med en haug garn etter røya, men det er kun lov til å fiske med en stang pr. mann. Ganske uforståelig vil jeg si. 





Dette var den siste veiefisken jeg fikk for dagen. 2470 g veide den. Ganske kule prikker på den. 





På vei over vannet.
Den siste dagen inviterte jeg Endre Hopland, redaktør for Hooked.no. Han har vært noen turer i vannet før, og har fått noen fine røyer der. Endre var klar for en fiskeøkt, og han så sitt snitt i å jobbe litt i samme slengen. Dermed kommer det også snart en artikkel om vårt røyefiske på Hooked.no innen kort tid.

Endre så ut til å stortrives på vannet. 
Været var bra, og det var litt liv der nede i starten. Jeg feilkroka blant annet en 4-5 kilos. Han brukte også et triks jeg aldri har sett før som så ut til å fungere bra. Han fikk greit med røye, og etter en stund nappa det en bedre fisk. 
3090 gram veide den, og den ga en god kamp. Artig.

Jeg fikk omsider en på 2,6 kg, som ble dagens største for min del. Jeg mista forøvrig en skikkelig stor fisk helt på tampen av dagen. 

Thomas og Dag Ronny fikk en del fisk fra kiloen til 2,7 kg, men jeg har ikke bilder av disse. 


Da gjenstår det bare å takke alle som var med for en fin tur, Thomas og Dag Ronny som stilte med meget godt humør og en glødende iver alle dagene, samt Endre som holdt meg med godt selskap i båten den siste dagen. Veldig hyggelig kar. Jeg fikk ikke sove denne natten så jeg følte meg helt fjern, men fiskepraten gikk løst og røyene nappa jevnlig. Helt topp! Alt i alt ble det en knakende fin tur, og det blir garantert nok en tur vestover til neste år igjen. 


Bare dette synet er verdt den lange kjøreturen over fjellet. Mektig natur! 



Jørgen Ø





























søndag 3. desember 2017

Årets største abbor og et forsøk på lagesild.


Hadde egentlig ikke planer om å fiske i dag, men jeg sovna klokka ca kl. 21 i går, og våkna opp klokka 05.30 på morran med tunge smerter i hemmoroidene. Når man har sittet ute i kulda å meita nok oppgjennom åra er det fort gjort å dra på seg slikt. Ingenting er mer smertefullt.  Ingenting. Heldigvis gikk det over etter en times tid, men da fikk jeg ikke sove igjen. Jeg tok en titt på yr, og det var meldt fint vær.  Frue og barn skulle på cupfinalen så det var ingenting å lure på. 

Var på vannet i 9 tiden og det var som forutinntatt dårlig bett.  Litt kaldt på henda om morgenen men ellers bare deilig. 

Prøvde faktisk litt etter lagesilda også, siden det skal være en mye av den i dette vannet. Har aldri prøvd før, men jeg har fått abbor som har gulpa opp lagesild i dette vannet tidligere. Under prøvefiske her er det tatt mest lagesild pelagisk ca 15-20 meter ned i vannet. Jeg brukte en hekle med et par små rødkromma kroker og et par kroker agnet med maggot. Det var mye fisk spredt i vannlaga, men jeg fant ingen store samlinger.  Bytta litt på å fiske etter abbor og lagesild, men det var dødt over hele linja. Utover ettermiddagen fiska jeg abbor med balansepilk på ei grunne mens jeg kjørte sakte fremover med Ipiloten. Dette er en fiskemetode jeg synes er utrolig kul, og ofte er det veldig effektivt.  Jeg fisker mest på denne måten når jeg er alene og når det er grisekaldt i vannet. Jeg kan fiske slik en hel dag uten å bli lei, men merker at ikke alle andre synes det er like heftig.  Det er tungt å jigge med masse klær på også, så det er veldig behagelig å fiske rett under båten. Etter en god stund ble balansepilken meget tung, og en kort fight senere lå det en voksen abbor i håven. 




Aborren dro vekta til hele 1680 gram. Årets høydare for min del.  Helt utrolig digg, og det er litt ekstra kult å få en så stor fisk i dette vannet hvor det ikke har vært lett å få stor fisk. Som regel er det vanskelig å få noe i det hele tatt. Jeg har nå fått 7 abbor over kiloen her. Fikk en på 1510 g her i 2010 som var gjeldende vannpers frem til i dag. Når man får en lang abbor i dette vannet er den som regel slank, men det var heldigvis ikke denne. Den største abboren jeg har hørt om fra dette vannet veide 2,3 kg, jeg har sett den også. Den ble tatt opp av fryseboksen og vist frem under en isfiskekonkurranse jeg var på da jeg 11-12 år... 




48 cm lang, og jeg synes den var tøff.





God og rund, og en helt annen fasong enn de andre jeg har fått her. Bortsett fra de som er korte da. De er ofte runde og fine.  Etter denne fikk jeg noen små abbor som ble med hjem til akvariet, og en på ca 8 hekto som hadde blitt altfor stor for akvariet på 250 liter. 





4,9 grader i vannet.





Kvelden var utrolig flott. Det er deilig å ikke måtte stresse hjem når kveldene er såpass flotte. Dette kan ha vært årets siste tur med båten også, så jeg stressa aldeles ikke med å dra hjem. Jeg vet hvor lang og vond vinteren kan være. 




Månen var også stor i dag. Men det er ikke så lett ta bilde av månen fra en båt som aldri ligger stille, men det var verdt et forsøk. 






Jørgen Ø












fredag 3. november 2017

To fine abbor.


De to siste ukene har det blitt tre abborøkter.  Det har definitivt ikke vært lett å få fisk,  kveldsbettet har dog levert. Har vært på vannet rundt klokka 10-11-12 tiden, men ikke før klokka blir 15-16 har det begynt å skje ting. Og det har ikke skjedd mye for å si det sånn. 


På den første turen prøvde jeg lenge på en plass som pleier å levere om høsten, men det var helt dødt i flere timer, så jeg flytta meg etterhvert til en plass som har har vært helt ok, men det har som regel stoppa på rundt 11-12 hg på der. Da jeg ankom plassen tok jeg ett kast, og jeg hadde såvidt begynt å jigge før noe sugde i seg jiggen. Jeg var litt sjokka siden det ikke hadde nappa tidligere på dagen, og jeg trodde det var en mindre fisk og sveiva ganske raskt for å få den fort opp. Jeg syntes den var litt tung men jeg trodde ikke den var særlig stor. Omsider kjente jeg at denne hadde skikkelig god tyngde, så jeg roa ned litt og da begynte den å kjempe imot, og i håven kunne jeg se en flott borre.  Jeg begynte å snakke lavmeldt med meg selv som jeg pleier å gjøre når jeg ser en stor fisk i håven. Det finnes ingen god grunn til å snakke høyt med seg selv, tenk litt på den. 

Jeg hadde ikke fiska på noe som føltes som flere evigheter før denne turen, så dette var enormt etterlengta. Brått kunne jeg merke at abborabstinensene ble døyvet. Det er deilig å være litt avhengig når man endelig får letta på trykket. Det blir som å ta seg en sigg om morran. Jeg slutta å røyke for 4 år siden, men husker godt den vakre følelsen.  




Abboren var veldig fin og vekta viste 1530 gram.



Den var i overkant av 46 cm og hadde en fin fasong. 

Etter denne fikk jeg kanskje fire 9 hektoser  og så var det slutt, og mørkt. Jeg fikk noen små også, men de gidder jeg ikke å nevne, selv om jeg gjorde det nå.




På den neste økta reiste jeg til samme vann, og da var det litt mer action. Jeg fikk en del fisk på ettermiddagen. Det var fisk på hvert kast i en halvtime-time, men størstemann veide ikke mer enn 8-9 hekto. Deilig var det uansett.  


På den siste økta virka det helt elendig og jeg så for meg totalblanking en stund. Det var mye stokk å sette seg fast i, så jeg tenkte å prøve offsetkrok og jeg kjørte Texasrig. Det var digg unngå bånnfast hele tiden, og utover ettermiddagen ble det ett og annet napp. Jeg fikk først et par stk på rundt 8-9 hekto, også mista jeg to stk som virka temmelig store så jeg gikk over til vanlig jigghode igjen.  Det er vanskelig å skille mellom stokk og napp når man fisker så sakte som jeg gjorde denne dagen og abboren nappa sykt forsiktig, så jeg følte det ikke var riktig å fiske med offsetkrok siden jeg ikke kan gjøre brutale tilslag hver gang jeg merker et lite pet på denne plassen. Da måtte jeg gjort tilslag hvert 3. sekund, så mye stokk som det er der, og hvis noen hadde sett meg da hadde de nok trodd jeg var spenna gæærn, noe jeg kanskje er. Jaja...  Jeg fikk noen 40 centimetere etter at jeg bytta til vanlig jigghode, og helt i kveldinga ble det en skikkelig fin borre som redda turen. 


1520 gram veide denne. Veldig digg å få helt på tampen, på det siste kastet. 





Lengden var 47 cm.






Etter denne abboren slutta jeg å fiske, siden det var nesten helt mørkt og jeg var fornøyd. Jeg satt bare i båten og nøt det deilige været og en kopp kaffe en stund før jeg dro hjem. Jeg tenkte faktisk litt på lakefiske mens jeg satt der og glodde. Nå svømmer det garantert et lakebeist under båten min tenkte jeg, og tok meg en god slurp av kaffen som antakeligvis hadde en temp litt kjøligere enn kroppstemperatur. Slike kvelder husker man lenge! 



Jørgen Ø