"The Biggest Fish Of All"

Bestilte meg denne boka fra The Perchfishers i forrige uke. I går lå den i postkassa og gleden var stor. Enda større ble den da jeg åpnet den og begynte å lese. Fantastisk flott bok som kan anbefales til alle som synes fullvoksen abbor er en tøff fisk, og som gjerne har lyst til å lære litt mer om  "The Biggest Fish Of All".   Det er bilder av utallige digre abborer, flotte illustrasjoner og enda mer til.  De fisker ofte litt annerledes i England enn vi gjør her, og fisket foregår ofte i elver på grunt vann og i karpesjøer, så det er lite å lære om fiske etter skogsvannsabborren, som er den varianten jeg helst vil ha. Men man skulle jo tro at de aller største abborene er sære uansett hvor de svømmer. Det er mange tips for hvordan man skal få ikke bitevillig abbor til å bite i denne boka, som kanskje er verdt å prøve. Men en ting er sikkert,  jeg kommer nok aldri til å fiske abbor med så spinkelt endetakkel som noen av skribentene bruker for å lure de aller særeste fiskene i de aller seigeste vanna. Så feite nervetråder har jeg bare ikke... Jeg har bare kommet til side 30, så en full anmeldelse blir det ikke. Men bare ved å åpne boka og bla raskt igjennom sidene, forstod jeg at dette var et godt kjøp.

Jørgen Ø

Gopro

Sitter fortsatt hjemme og steller min kroniske bihulebetennelse. Har tatt en antibiotikakur som ikke hjalp, samt en kortisonkur som heller ikke hjalp. Er ikke stort jeg får gjort, bortsett fra å vente på operasjon om 3 uker, samt å skylle nesa med saltvann. Satser på at det hjelper da. Var helt sikker på at døden skulle inntreffe i natt da det virka som om hjernen min hadde tatt fyr i tillegg til at høyrearmen ble delvis nummen. Nervene mine ble noe tynnslitte, og det var bare å vente på å dø, eller at det skulle gå over. Sistnevnte skjedde heldigvis etter en times tid. Er bedre akkurat nå, har grei pannespreng men det gidder jeg ikke klage så mye over mtp på den følelsen jeg hadde i natt, hehe. Jaja, satser på bedring innen kort tid så jeg får tatt meg en tur ut i skogen og fiska litt igjen .:-)

Når man sitter hjemme og har det dritkjedelig så får man ihvertfall tid til å finne ut hva man trenger. Jeg har sett en del har kjøpt seg Gopro kamera, og jeg synes det virker som om kvaliteten på filmene er greie, men det tøffeste er at man kan lage actionfilm selv når man er helt alene.

Så da ble det dette kameraet. Det koster ikke all verden heller.  Det kan sikkert brukes i mange sammenhenger, både på familieturer, sykkelturer og fisketurer og alt mulig annet. Så når hodet slutter å sprenge blir det sikkert en fiskefilm eller to på bloggen. Jeg må bare øve meg litt på å snakke til kamera, siden jeg antakeligvis er verdens dårligste noensinne på akkurat det. Med litt alkohol inne i bildet er jeg sikkert helt suveren på actingfronten, men det hadde jo vært artig å fått til noe severdig i edru tilstand også :-)


Jørgen

For å nå mitt langsiktige mål...

Har sittet hjemme med forferdelige smerter i bihulene, det kan ikke måles med andre smerter jeg har hatt før. Kronisk bihulebetennelse suger.... Derimot har jeg i bedre perioder som faktisk ofte opptrer litt utover kvelden, tid til å ringe rundt, titte på kart og tenke på stort og smått for å prøve å finne ut av flere steder hvor storabboren kan oppholde seg, og jeg er sikker i min sak på at jeg har funnet en del vann som kan innbringe resultater.

Østfold er antakeligvis et monsterabboreldorado...Jeg elsker det jeg driver med nå, det å prøve å finne mitt eget vann hvor abborer på godt over 2 kg lever, og hva den lever av...Det har blitt en liten besettelse for meg, men jeg har virkelig roen nå likevel. Før spant jeg rundt og skulle få stor fisk av alle slag, nå har jeg kun en art å konsentrere meg om, det er virkelig deilig. Jeg er 37 år, og man vet aldri når man stryker med, derfor har jeg bestemt meg for å virkelig gå inn for å nå mitt mål om å få en abbor over 2 kg. Det kan skje om et år, om 10 år, eller aldri....Men hvis jeg fortsetter å fiske i de samme gamle vanna skjer det sannsynlig nok aldri. Det er det eneste som er sikkert... Når jeg ligger på dødsleiet og har det helt for jævlig, skal jeg ihvertfall ikke angre på at jeg ikke prøvde skikkelig på å få meg en abbor over den nesten uoppnåelige 2 kilosgrensa. Det ville vært enormt bittert! Men jeg er sikker på at den grensa ikke er uoppnåelig i det hele tatt, hvis man er dedikert, selv med bare en tur i uka, hvis man gjør ting så godt man kan, og ikke slurver med detaljer.


 Og siden det er lang å gå til stort sett alle disse skumle vanna har jeg bestilt meg ny lettvektsstol, ny lett stangbag, og liten avkrokingsmatte. Det koster litervis med svette å bære kilosvis av utstyr flere kilometer for en utrent middelaldrende kæll..

Ny stol fra JRC (Gjestestol)som kun veier 2,1 kg. Min gamle veier 5 kg...

Ny lett avkrokingsmatte fra JRC

Ny stangbag fra Fox Matrix Ethos. Bergenet for Match og feeder stenger. Det er plass til fire ferdigriggede stenger. Jeg bruker to, og til tider tre stenger, men det siste rommet har jeg beregnet til banksticks, håv og fotostativ. Stangbagen er lett i vekt, i tillegg virker det som om den er lett å betjene slik at det går raskere å pakke ferdigriggede stenger ut og inn. Den jeg har brukt frem til nå veier faktisk en del, og glidelåsen har blitt seig med åra. Den har vært god, men irritasjonen over høy vekt og liten brukervennlighet fikk meg til å gå til innkjøp av denne. Alle monner drar, både på fisketid og vekt :-)

Jeg har også gått til innkjøp av mye nytt småstæsj som jeg føler må til for at jeg virkelig skal få gjort mitt ypperste til å nå mitt mål. Men som alle vet er plassen det aller viktigste.. Jeg har brukt en del tid på å finne ut av ting, og jeg er sikker på at jeg nå er på rett vei. Det er en utrolig deilig følelse når man vet man er inne på noe. Er det tokilosfisk i vannet så er man aldri langt unna målet. 

Jeg leser utenlandske nettsider og prøver å tillegge meg så mye lærdom som mulig om abborens levevis i forskjellige vann, og jeg prøver å ta lærdom fra andre abborfiskeres erfaringer og teknikker. Alle vann er forskjellige, så jeg prøver så godt jeg kan og ta til meg så mye erfaring jeg kan fra de vanna jeg fisker i.  Alt av interesse blir notert, til og med ting som jeg føler ikke er av interesse. Men gammel erfaring tilsier at jeg ofte har utelatt ting i mine egne notater som jeg nå skulle ønske jeg hadde tatt med, så alt kommer med fra nå av. Det skal ikke være lett å få seg en tokilos abbor i Norge. Kun få seriøse Norske sportsfiskere har fått det til, og når den endelig sitter føles det antakeligvis ekstra nydelig når man føler at man har gjort en seriøs innsats for å nå sitt mål, og ikke bare flaksa fisken opp!

Jeg regner med at det skal ta år, mange år, men så sant jeg holder meg frisk så er jeg ganske sikker på at den sitter til slutt! Heldigvis har jeg har utrolig mange gode venner fra specimenmiljøet i Norge, dere er seriøse, utrolig dyktige, tillitsfulle, og dere kommer alltid med tips. Det er dere jeg har lært det meste av. Jeg begynte med specimenfiske i 2004, men jeg har fiska siden jeg var liten gutt. Jeg har alltid vært overivrig... Det går rett og slett ikke an å ikke bli facinert av det å prøve å fange stor fisk- Er omgivelsene de rette og man i tillegg vet at det man er ute etter lever i vannet man fisker i, blir fiskinga, rett og slett bare magisk....

 Jeg føler også at alle mine specimenvenner er veldig positive til det jeg driver med nå om dagen. Det er digg, og det gir meg en ekstra giv!!! Abbor, abbor,abbor, abbor!

En fantasisk hobby, men heldigvis har man en jobb, så man får andre ting å bruke skallen på, dessuten gjelder ikke fisk man får hvis man ikke har 100% stilling etter min mening, så sant man ikke er trygdet pga dårlig helse eller man  er pensjonist. Alt annet blir for lett ! :-) 

Skitt fiske

Mvh Jørgen Ø 

Kort økt i uværet.

Snek meg ut en liten tur i går kveld. Da jeg dro hjemmefra var det ok vær, men sånn skulle det ikke fortsette. Da jeg kom frem til vannet begynte det å hølje ned og det lyna og smalt samtidig. Jeg spurta tilbake til bilen og ble sittende der en times tid til jeg antok at det verste var over, før jeg dro med meg sakene ned til vannet igjen. Det duskregna litt, noe jeg egentlig synes er veldig deilig, har alltid trua i duskregn. Duskregnet varte ikke lenge og brått rasa himmelen ned igjen, jeg lette etter skjul, men jeg fant ikke noe som egnet seg. Etter litt tankevirksomhet fant jeg ut at jeg hadde en stol, og den kan jo brukes til så mangt.

Jeg fant et par raier og snudde stolen på hodet, det funka, selv om det var litt trangt under der. Jeg holdt meg ihvertfall tålig tørr. Men, jeg ser likevel frem til å motta min nye parasoll...

Fisket gikk heller ikke særlig bra. Jeg fikk om ikke annet nok agnfisk på ganske kort tid, men abboren glimret med sitt fravær. Jeg håpet sola skulle stikke frem den siste timen. Det har ofte begynt å skje ting når sola dukker opp etter ei skikkelig skur, men denne gangen hadde ikke regnet lyst til å gi seg. Endte opp med null napp, og null fisk. Men fisket ble jo også amputert pga været, og jeg hadde bare noen få timer til disp i utgangspunktet. Men, men, jeg er ihvertfall ei økt nærmere det jeg er ute etter, forhåpentligvis...