En liten historie om mine syv største.

 

Mimre, mimre mimre...

 

 



 Fisk over 1,6-1,7 kg og oppover anser jeg for å være kubber. Det er tilsynelatende sjeldent stor fisk. De vokser ikke på trær, man må jobbe lenge for hver kubbe, og de dukker ikke opp hvor som helst. Skal man få de må man fiske der de finnes, man må bruke en del tid og man må i tillegg ha litt flaks. Det er fort gjort å bli litt nervøs når man ser at det er en stor abbor man har på kroken, og feil kan i verste fall føre til at man mister fisken, så når man først har kubben på kroken må man klarne hodet og tenke klart.

 

 Hadde vært artig med en 16 hekto pluss eller to før isen kommer. Siden jeg ikke har noe bedre å gjøre akkurat nå, tenkte jeg å legge ut en liten bildeserie av mine borrer over 1,6 kg og litt info om fangsten under hvert bilde. Stor abbor er etter min smak verdens flotteste fisk å se på, og fine eksemlarer fortjener å bli vist frem i ny og ne. Det er fint å mimre litt. Om noen år kommer det sikkert en ny bildeserie av fisk over 1,6 kg på bloggen min, og da er forhåpentligvis en del av disse et godt stykke lenger ned på lista.:-)

 

 

 

 

 

Mai 2012: Jeg testa et vann for 2. gang. Metoden var bunnmeite med mort. Jeg knep først en kilos på morran. Ca 10 timer senere nappa det igjen og denne skjønnheten på 1610 gram og drøye 47 cm dukket opp. Det regna nesten hele dagen, men det var en kort periode med oppholdsvær da denne bestemte seg for å spise mitt agn. En fantastisk opplevelse!

 

 

 

 

 

 

 

November 2008: Håvard og jeg var ute og vertikaljigga etter gjørs. Mens vi drev bortover langs en skrent følte jeg for å ta et par kast med jiggen inn mot grunna, bare for å se om det var noe liv der. På første kastet satt denne og turen ble brått endret drastisk fra gjørstur til abbortur. 1620 g og 47 cm var de vitale måla.

 

November 2006: Jeg var permittert fra min tidligere jobb, og tok et par morgenpass i skogen for å få tiden til å gå. Da jeg kom på morran lå det en tynn hinne med is helt inne ved land. Jeg fant en kjepp og slo isen i stykker for å åpne swimmen inn mot land.  Jeg satt og nippa på min deilige sterke kaffe og kjente høstlufta rev litt i nesa. Etter et par timer med kaffedrikking gikk duppen under, og opp kom denne. Den lengste abboren jeg har fått, men den var litt slank. 50,5 cm og 1630 g

 

 

 

 

 

 

Våren 2005: Jeg prøvde et kjent storabborvann sammen med to kompiser for aller første gang. Vi lå i telt fra fredag til lørdag. Det regna noe sinnsykt hele lørdagen så det var neste umulig å få fiska, men utover kvelden slutta det å regne og sola dukka opp. Jeg kasta omsider dupp og agnfisk i vannet og etter en times tid forsvant duppen. Den dro vekta til 1715 gram, og målebåndet viste 48 cm. Jeg hadde ikke ord for hvor stor den var, jeg hadde aldri sett en abbor over 1,7 kg før.

 

 

 

 

 

Våren 2006: Jeg fant ei godgrunne på godvannet mitt våren 2005. Jeg fikk mange abbor over kiloen og opp til 1,5 kg. Jeg tenkte at dette måtte jeg prøve enda litt tidligere året etter. Og det angrer jeg ikke på. Jeg drev langs kanten til grunna mens jeg pilka med en 9 cm rapala balansepilk. Plutselig rev det til i stanga. Da den kom opp til overflata ropte fiskemakker Arild Eskildsen: A fy faen, den veier rundt 2 kg! Så drøy var den ikke, men den var absolutt ikke dum. 1780 gram veide den og den var 47 cm lang. Jeg fikk kun denne fisken denne dagen. Eskildsen fikk en 11 hektos, Flemming fikk en 16 hektos. En bra dag på vannet. nå er vannet fullstendig ødelagt av folk som slår ihjel alt de får, og garnfiske. Det er flere år siden det ble tatt abbor over halvannen kilos der, og man må slite for å få en kilosfisk. Før var det hverdagskost!

 

 Jeg har fått et greit visdomsord fra en ringrev med etternavnet Hjort, og han sa til meg en gang at hvis du noengang finner en bra plass eller et vann som funker, så hold det for deg selv,  fortell det kun til de du stoler på og hvis du stoler på veldig mange så fortell det kun til et par stk. Det tok litt tid før jeg skjønte at det kunne være noe problem, men det er kanskje det viktigste jeg har lært meg. Dette er visdomsord som er gull verdt. Hvis alle vann og steder er kjent, så hadde jeg ikke hatt gleden av å prøve å finne nye vann selv. I tillegg vil de beste vanna bli dårligere hvis det er mange som kjenner til de, det vil være flere folk som er innom og det kan hende godplassen er opptatt når du kommer. Det er gørkjipt om man kun har en fiskedag i uka. Dette trur jeg mange abborfiskere enige i. Og når noen holder en ting for seg selv så er det ingen grunn til å bli sur. Det er lov å være nysgjerrig og spørre, men det er litt feil å bli sur hvis de gjerne vil holde en lav profil om plassen sin. Men deler man alt med noen, så forventer man å få litt tilbake også...Et litt vanskelig tema.   

 

 

 

 

 

 

 

Våren 2006: I samme vann to dager tidligere fikk jeg denne abboren. Den tok den samme balansepilken som abboren på 1780 gram. Vitale mål: 1820 gram og 47 cm. Dette var den eneste fisken jeg fikk denne dagen også.

 

 

 

 

 

 

 

Senvinteren 2007. Jeg hadde en fridag fra jobben på en fredag og bestemte meg for å ta en tur til et stort vann for å meite abbor på isen. Jeg ringte til H.C Fossen dagen før og nevnte hva som var planen min. Fossen sa at jeg ikke måtte dra dit. Stikk til "Blandevann" isteden, det er gode forhold der nå sa han. Jeg stolte selvølgelig på Fossen og dro til "Blandevann".  Det var bra.  For det skulle vise seg å bli min sykeste fisketur noensinne. Først mista jeg en diger fisk i hullet. Den var strøken og hadde flotte fine striper. Den må ha veid rundt 2 kg. Jeg begynte nesten å grine. En liten stund senere runna det igjen, og en fin trøsteabbor på 1470 gram kom opp.  Utover dagen hadde jeg egentlig lagt fra meg tanken på å få noe mer, men jeg satt likevel i stolen og slappet av, for jeg skulle jo fiske til det ble mørkt. Kl 14.30 runna det igjen, og en svær, litt stygg og stripefri abbor lå snart og sprella på isen. Denne er fortsatt personlig rekord. 1950 gram og nesten 50 cm. En knallfin dag.

 

 

 

 

Da gjenstår det bare å se om jeg klarer å få opp en kubbe denne høsten. Det er kjekt å ha noen delmål mens jeg venter på at det skikkelige målet skal dukke opp:-)

 

 

 

 



 

 

 

 

Tre fine borrer i skuta.

Endelig var rom for en seriøs abbortur. Var på plass et godt stykke inne i skogen etter en times kjøretur. Jeg var skikkelig gira, for i dag skulle jeg virkelig teste skuta skikkelig. Var på plass på vannet kl 07.15. Padla litt rundt for å finne noen plasser. Er ikke kjent i vannet i det hele tatt, så jeg cruisa rundt omkring og jigga litt her og der. Etter en times tid hugg det til i en skrent som gikk ut fra land. Det var uten tvil abbor, og det var fin tyngde. Snart viste det seg en mørk og fin abbor i overflata. jeg så at kroken satt løst, så jeg var rask med å håve fisken.

 

Det var en fin og mørk skogsvannsabbor på 1060 gram og 41 cm. Min første abbor over kiloen fra dette vannet. Så da har jeg fått abbor over kiloen i 12 forskjellige vann. Ikke hver dag det dukker opp en kilosfisk fra nytt vann i loggen min så jeg feirer i skrivende stund med en kald pils fra Borg Bryggerier, Norges beste øl. Hmmmmmmm....Det ser dessuten ut som om håven min lever litt farlig på dette bildet...

 

 

 

 

Tittei, og goodbye!

 

 

 

Etter denne ble det jaggu stille bortsett fra snipene da...

 

 

 

Det svømmer ei lita gjedde uti der med en halv jigg i magen. Den blir lei å fordøye...

 

 

Etter kl 12 ble det fullstendig dødt, til og med snipene holdt seg langt unna. Jeg prøvde forskjellige steder, padla hit og dit, og jigga med de jigga jeg hadde. Ingenting hjalp, ihverfall ikke før klokka ble 16.00.  Da våkna sjøen til liv igjen, snipene kom først, og jeg hadde et par napp som minnet veldig om abbor, og snart dunka det deilig i stanga igjen. Fisken var senesterk, den ville neimen ikke gi seg med det første.

 

 

 

 

 

Her kjøres det fisk. Planen var egentlig å filme fighten med hodekameraet, men det var innstilt på foto og ikke film, så da ble det et actionbilde isteden.

 

 

 

 

 

Jeg tok ut jiggen, la fisken i håven og tok et elendig undervannsbilde av den. Siden tok jeg den opp, veide den til 1340 gram, og målte den til 45 cm. Så begynte den å sprelle i fanget mitt, den spratt opp på siden og ut av båten, rett ut i det fri uten at jeg hadde fått tatt det obligatoriske dokumentasjons bildet. Det kom noen gloser, men jeg tenkte som så at det var en lærepenge. Jeg skal være glad det ikke var drømmefisken, for da hadde jeg hoppa uti... Neste gang er jeg obs på at det kan skje, så da skjer det ikke. Hvis drømmefisken ligger i håven padler jeg inn til land uten å nøle...

 

 

 

 

Jaja, det var ikke noe annet å gjøre enn å fortsette å jigge. Jeg kasta ut, og det nappa tvert, men den satt ikke. Jeg kasta ut på samme sted en gang til, og det hugg til igjen, og denne gangen satt den.

 

 



 



 

1090 gram og 43 cm. Helt topp! Gleder meg allerede til neste gang jeg skal hit, men det kan nok bli lenge til dessverre...

 

 

 

 

 

Vi sees igjen.

 

 

 

 

 

 

Da klokka var 18 var det på høy tid å gi seg, og jeg padla fornøyd inn til land. Jeg hoppet grasiøst ut av skuta, rett opp i synkemyra og ble klissbløt opp til knærne, men det spiller ingen rolle når man likevel skal hjem... Da gjenstår det bare å takke skuta for en fantastisk dag i skogen. 3 abbor på en dag, og ingen under kiloen, det er en helt grei dag i skogen.  Hadde det ikke vært for deg kjære skute, hadde jeg mest sannsynlig griseblanka i dag <3

Test: Denali Llama.

Har nå testa skuta et par korte turer, og jeg tenkte å skrive noen ord om hva jeg synes om den. 

Denali Llama`en min.

Pris:

 Selve skuta kom på 7000 ,-.  Jeg kjøpte også stropper så jeg får festa sekken i front, oppblåsbar dørk for å prøve å holde kroppen varm, og kajakkåre. Så med dette så vil jeg anslå totalkostnaden til rett over 10000 kroner. Jeg kjøpte skuta i Amerika, og det andre i Norge.

Er den verdt prisen:

Jeg kommer meg utpå vann som jeg aldri hadde fått muligheten til å prøve uten denne. Jeg kan frakte utstyr så jeg kan fiske fra land på steder som jeg aldri ville nådd uten denne. Det kan brått føre til at en kubbe napper, så ja den er absolutt verdt prisen for en som meg.

Egenskaper: 

Den veier 2,4 kg og den har ikke kjøl så jeg var ganske sikker på at det skulle vingle veldig fra side til side, og det gjør den hvis man ikke har litt ballast i front. Jeg monterer sekken på "dekk" for å få litt tyngde foran. Og med den vingler det nesten ikke i det hele tatt. Den er lett å padle med, og man kommer fort frem uten å bruke alt for mye krefter. Jeg har også vært ute i litt vind, og da var det heller ikke noe problem å padle seg fremover. Men skal man fiske fra skuta når det blåser må man ha noe å ankre opp med, for man blåser svært fort avgårde.

Det største problemet er å komme seg ned i skuta, og ut av skuta. Jeg manner meg opp litt før jeg går om bord, for det er ikke bare bare, og når jeg skal ut av skuta blir det litt planlegging før jeg prøver å komme meg ut av den. Men til nå har det gått bra. Jeg har funnet ut at det ikke må være dypt der man entrer eller skal ut av skuta. Jeg har en kropp som er temmelig lett å bære, så for meg går det helt greit, men jeg vil ikke anbefale denne hvis man føler at man har en litt heavy kropp.  Jeg er ca 180 cm høy, og jeg kan hvis jeg vil, sitte med beina utstrakt, og man sitter faktisk veldig godt oppi der.

En annen flott ting er posen man bruker til å fylle luft i skuta med. Man løfter den opp, klemmer rundt toppen av posen og presser lufta inn. Det tar kun to minutter å fylle båten med luft.  Og når man skal ha lufta ut er det gjort på ca ett minutt siden hullet som lufta går ut/inn av er temmelig stort. Posen / pumpa veier kun 30 gram! Genialt!

Jeg tror skuta vil gi meg masse glede fremover, og jeg føler at det er det beste hjelpemiddelet mitt for å nå mitt nesten umulige mål.

Jeg tar ikke med meg det største jiggskrinet ut i skuta:-) Men jeg har plass til ei kanne kaffe, et lite jiggeskrin og ei flaske brus imellom beina. Jeg tar ikke med meg speilrefleksen, men et lite kompaktkamera, og jeg fyller lommene med snus, sigg og andre viktige ting som til enhver tid må være lett tilgjengelig.

Jeg får plass til båten, samt den oppblåsbare dørken på sekken. Helt suverent!

Til slutt et panoramabilde  av et flott lite tjern tatt fra Denali`en. Et vann jeg syntes var et spennende vann før i tiden. Har fått to forskjellige abbor over kiloen her. Den ene har jeg fått to ganger på hhv 1130 og 1170 g, i tillegg har jeg fått min aller lengste abbor i dette vannet. Den var 50,5 cm lang , den var gullfarget og hadde blodrøde finner, helt strøken med andre ord, men vekta viste dessverre kun 1630 gram.

Så hvis det finnes noen sportsfiskere der ute som ivrer etter å utforske et mindre vann eller to som kanskje ligger et stykke unna allfarvei, så er det ingenting å lure på. Løp og kjøp!  Og til syvende og sist, bruk for all del flyteplagg. Vest eller flytedress er et must. ;-)