Klar for abborhøsten.

Jeg fikk en vederbuk på 3100 gram i sommer. Jeg glemte å skrive om det her på bloggen, men Norges største nettside for sportsfiskere, hooked.no lagde en liten sak om fangsten. Det kan leses om fangsten på linken under, for de som skulle være interesserte.

http://www.hooked.no/artikler/pa-fornavn-med-fisken

Uansett, høsten har kommet, og jeg skal fiske abbor.  Jeg kommer til å oppdatere bloggen mer hyppig enn tidligere. Kjenner jeg gleder meg.  Det skal bli fantastisk å sitte ute i frisk, kald høstluft og nyte en rykende varm kaffekopp og nikotinfri snus mens det fiskes abbor ved et tjern eller vann hvor det bor digre beist som nesten aldri vil bite på kroken min. Det er dette som er digg og jeg vet, at så lenge man prøver så er det håp. Prøver man nok får man et beist til slutt så sant man gjør ting riktig og ikke slurver.  Det jeg slurver mest med er valg av fiskevann, og plasser. Jeg er ekstremt ambivalent, og bruker sykt lang tid på å bestemme meg for hvilket vann jeg skal dra til. Det er små ting som avgjør, og det kan være teite ting. Hadde jeg dratt til vanna jeg har mest trua på istedenfor å dra til de vanna som ser finest ut, eller som er mest behagelig å dra til, hadde jeg fått mer fisk. Jeg digger mest å dra til vann hvor jeg føler og tror at ingen andre fisker, da blir ting litt mer spennende og urørt. De store kan være store og de kan fortsatt være i live. Det vet man aldri i de vanna hvor man ofte ser folk og ting blir usikkert. det er ikke alle som slipper ut stor abbor igjen, dessverre.

Abborhøsten begynner til helga for min del. Da er jeg klar. Jeg har mange valgmuligheter, men det blir enten å prøve et vann hvor jeg kan få mye fisk i grei størrelse, eller kanskje det blir en tur med skuta i et vann hvor jeg mest sannsynlig kommer til å blanke, men hvor muligheter for å få diger fisk er tilstede. Det spiller ingen rolle hva jeg velger, det blir garantert kung! Jeg skal drikke ei kanne kaffe, kurere gruff og nyte naturen. Og når jeg kommer hjem skal jeg skrive om det her.

Ill be back!

Jørgen Ø

Buken i den lokale ælva. "Rumeneren" og "Bruno".

Jeg har muligens vært litt nerdete når det gjelder å kjenne igjen vederbuken på en viss plass, så jeg skal skrive litt om hver fisk jeg har kjennskap til. I første omgang tar jeg for meg Rumeneren og Bruno.

 Det blir veldig lang tid å vente, og veldig mye å lese hvis jeg skal ta for meg alle i en omgang, så jeg deler opp litt. Dette er for spesielt interesserte, og kanskje det kan få flere til å forstå hvor viktig catch & release er. 

Det har blitt tatt omlag 10 store vederbuk over 2,6 kg på denne plassen de siste 10 årene, og de som er store i 2015, var også store i 2005. Det betyr at de vokser sakte, og lever lenge. Hvis feil person begynner å fiske på denne plassen, kan den være ødelagt i løpet av få år, for fisker man her mye, så får man fisk, De er lette å få, og kommer de, så finner de ofte agnet ditt, og de tar det. Så det å være skånsom mot fisken, bruke avkrokingsmatte, og passe på at den ikke spreller rundt på bakken er viktig, samt å knyte takkel som ikke ryker. Har fått en del vederbuk med krok i kjeften her. Selv har jeg fått over 50 vederbuk større enn to kilo på plassen, men det er ikke 50 forskjellige fisk. kanskje rundt 20 forskjellige. En av de jeg har fått kan jeg med sikkerhet si døde, det var fordi den hadde en krok i kjeften fra før, og da jeg tok den ut, begynte den å blø kraftig, og det gikk galt. Den var heldigvis ikke diger, og den hadde heller ikke potensiale til å bli det.  

Rumeneren.

12.05.2011

Her er Rumeneren dagen den fikk sitt navn. Legg merke til skjellforandringen over gattfinna. Bildet er tatt den dagen Andreas og jeg reddet den fra en rumener som hadde fått den og hadde planer om å spise den til middag. Nam... Han overlot fisken til oss uten å krangle, så det gikk greit og vi fikk sluppet den ut igjen. 

12.05.2011.

Et bilde til. 

12.05.2011.

 Og et på matta. Se på den buede skjellforandringen øverst mellom ryggfinna og halefinna. Den synes best når man tar bilde med blits.  

02.10.2006.

Jeg fikk denne i 2006. Yngre har jeg ikke sett den. Legg merke til de tre mørke flekkene høyt på ryggen på dens venstre side.

02.10.2006

Man ser den samme skjellforandringen over gattfinna. Denne dagen veide den 2625 gram, lengden var 54 cm.

13.06.2007

Jeg fikk Rumeneren midt på natta. Den veide da 2630 gram og den ble målt til 54 cm. Man kan se de tre mørke flekkene på ryggen og den bøyde brystfinna

13.06.2007

Samme natt, samme fisk men fra andre siden. Skjellforandringen midt på over gattfinna. Legg også merke til ansiktet på denne siden, samt den buede skejllforandringen mellom ryggfinna og halefinna som synes godt i blitslys. 

14.06.2009

Haga fikk den. Den veide 2840 g og lengden ble målt til 55 cm. Man kan se de tre mørke flekkene hvis man titter litt nøye. Jeg begynte å kalle den for Haga etter denne fangsten, men navnet ble bytta til Rumeneren da vi redda den i siste liten fra å bli middag, som tidligere nevnt. 

06.06.2011

Joacim fikk den og det holdt til Norgesrekord. 3040 gram og den ble målt til 56 cm.Lett å se de tre mørke flekkene på toppen av ryggen her også.

23.07.2013

Joacim fikk den også i 2013. Da veide den 3020 gram og lengden var 56 cm. Man kan se den buede  skjellforandringen mellom ryggfinna og halefinna her også. 

15.06.2014

Jack fikk den. Den veide 2960 gram og lengden var 2960 gram. Se på såret den har fått ved rota til halefinna.

31.05.2015

Jack fikk den nylig. Den veide 2980 gram og lengden viste 54 cm. Den begynner å bli slitt og gammel nå. Har litt sopp på brystfinna og en del flere sår, men såret ved rota til halefinna har grodd litt. 

31.05.2015

Høyre side. Se på den buede skjellforandringen mellom ryggfinne og halefinne som synes best i blitslys. 

Det er disse fangstene jeg med sikkerhet kan si er Rumeneren. 

Bruno

 20.05.2015

Dette er Bruno, den potensielle Norgesrekorden på vederbuk som Jack fikk nå nylig. Den veide 3050 gram og lengden var 57. Grattis Jack! 

19.09.2007

Slik så Bruno ut i 2007. Vet ikke om det er riktig å si på sine yngre dager, for den var nok ganske gammel i 2007 også. Det var Flemming som fikk den, Jeg var der sammen med han. Flemming bagga helt vilt den kvelden. Jeg satt ved siden av og blanka Jeg glemmer det aldri:-). Uansett, den har så vidt jeg vet kun vært oppe to ganger. Den er seig å få, eller den holder til på andre steder. Ser ikke helt for meg at vederbuk er smart og selektiv, så jeg tipper det siste.  Denne er så lett å kjenne igjen at jeg ikke trenger å forklare åssen jeg kjenner den igjen. Men den heter Bruno fordi den er så brunaktig i forhold til de andre vederbukene på denne plassen. Kanskje den er brunaktig fordi den spiser noe annet til vanlig? Den har veldig røde finner i forhold til de fleste andre også. Husker jeg la merke til det da jeg så den live i 2007.

Neste gang skal jeg ta for meg to andre store vederbuker som ofte befinner seg på denne plassen. 

Deilig Er Våren.

Når isen forsvinner fra elver og vann, er det alltid deilig å komme seg ut og sitte i godstolen ved et vann eller ved elvebredden og nyte. Det spiller forsåvidt ingen rolle om jeg får fisk. Det å komme seg ut i lufta og slappe av mens man opplever noe, istedenfor å sitte på sofaen og glo på en skjerm er viktig. Fisken får komme i andre rekke, men det er helt greit når den dukker opp.

 Første tur etter stam hadde jeg så tidlig som i februar, og det nappa bra allerede da, så stam er kult å fiske hele året, man trenger ikke vente til mai, så sant det ikke er is. Ble et par kveldsturer i mars også, og da var det faktisk dårligere bett, men på den siste turen var snittvekta noe høyere. Jeg hadde sittet i stolen og glodd et par timer uten ett napp, men da det ble mørkt rista det forsiktig i quivertuppen. Jeg lot det nappe i noen sekunder før jeg flekka til og der satt den. Jeg sveiva den pent innover, den var fortsatt vinterstøl, men våkna litt til liv og plaska noe da den nærmet seg håven. Etter kort tid lå den i nettet. Jeg var ganske sikker på 2 kg pluss, men vekta viste 1900 gram. Fin fisk. Jeg fikk lempa fisken ut igjen, og gjorde et nytt kast på samme sted. Et kvarter senere nappet det forsiktig igjen, og denne var tyngre, det kjente jeg med en gang. Den var litt sterkere og jobbet en del hardere. Jeg slo på hodelykta og så en fin stam. Håven ble langa ut, og snart var den ute av elva. Når jeg får fin stam, trur jeg alltid at den er større enn den faktisk er, jeg tenkte 2,5 kg.

Den var ganske lang, 57 cm, vekta viste 2280 gram, så der tok jeg feil igjen. 

Jeg agner alltid med små agn tidlig i sesongen, jeg har hatt nok forsiktige napp på reke og pølse uten at fisk sitter, men på små agn og lang fortom sitter de nesten hver gang. Det minste rist i stangtuppen tidlig i sesongen kan faktisk være en stor stam. Men det kan være lurt å se an dagen, siden stam kan nappe ganske hardt tidlig pån også, men det er unntakstilstand etter mine erfaringer. Noen maggot og et maiskorn på en krok i str 8 er mitt valg. Jeg fôrer kun med feederen, litt strødbrød blandet med mortefôr og en neve små pellets av ymse slag og en boks mais er greit fôr. Har håpet på mort av litt størrelse innimellom stamnappa, men det har bare blitt noen småmort og en og annen halvkilos vintersørv.  

Forrige uke fikk jeg lyst til å prøve en annen plass, en plass jeg fisker alt for sjelden på. Sjekka loggen min, og jeg har kun fiska der to ganger de siste ti åra. Fikk en stam på 2090 gram siste jeg var der i 2006, og tipper plassen huser stam i 3 kilosklassen. 

Jeg tok et par kast med feederen for å finne grei bunn, Strømkanten svinga fint akkurat der jeg satt, så trua var der. Fikk ut to enkle paternostel takkel med store elvefeedere og lang krokfortom og jeg agnet med maggot. Etter et kvarters tid hadde jeg et fint, langsomt napp på quiveren, jeg lot den holde på noen sekunder, siden vannet i elva fortsatt var skikkelig kaldt, før jeg ga tilslaget. Den virka tung, men den var slapp, og jeg trudde det var vederbuk til og begynne med, men jeg syntes det var for tungt til å være vederbuk. På denne plassen er vederbuken sjelden over 1,5 kg, og denne var tyngre enn halvannen. Den kom fint innover og jeg så den brede deilige ryggen før den gled opp i håven. Denne var jeg helt sikker på skulle bikke to og en halv, siden den var så chubby. Kroken satt fint, ingen dyp kroking selv om jeg ga den litt tid, brukte lang krokfortom og mini agn. Det er ikke sikkert jeg hadde fått denne på en svær pølsebit. Men jeg kommer til å gå over til større agn og kortere krokfortom fra nå, hvis jeg skal ut og fiske stam.     

Men jeg tok feil atter en gang på vekta, den var stutt, men ikke så lang. Den veide 2250 gram, og meterstokken viste mellom 53 og 54 cm,  Jeg la den i karpesekken for å prøve få til et bilde i solnedgangen. Som regel har man såpass blodtrua i skumringen at man glemmer å ta opp fisken for å ta bilde før det blir mørkt, men det er noe man bør gjøre for å få bilder som kanskje kan brukes til noe. Utover denne stammen ble det kun noen få mort. Jeg pakka sakene og rusla til bilen en time etter det hadde blitt mørkt. Kort oppsummert var det en fin kveld.

Er ganske sikker på at det blir mer stam på meg utover. Det er skikkelig kosefiske, og man får ofte en del fisk.