Isfiske etter abbor

Det var igjen vinter og duket for isfiske.  Den første turen gikk til et skogsvann for et par uker siden. Isen så litt skummel ut fra avstand, men den var bedre enn den så ut.  5-7 cm skal jo være trygt. Etter å ha vært utpå en times tid følte jeg meg helt trygg. Det er alltid litt vemmelig på den første isen, men vi er veldig forsiktige og borrer oss frem mot målet.  Frederik var i støtet denne dagen og sto for alt av fisk som kom opp. Han fikk et par fine borrer og noen gjedder.  Alt skjedde i et og samme hull.   Rune Ask kom også tuslende utover isen rett etter at vi kom. Vi fikk nøye oss med å se Frederik i aksjon.  

Foto: Jørgen Ø

Denne veide 1190 gram. Mørk, vakker og den perfekte predator som abboren er når den blir stor.  Den andre abboren han fikk veide rett i underkant av kiloen.  

Neste tur gikk til et større vann som er kjent for å huse en del pelagisk jagende storabbor.  Jeg har kun fiska i dette vannet en gang før, og det var for ti år siden. Så det var gøy å være tilbake igjen. På turen for ti år siden fikk jeg kun et par gjedder hvis jeg ikke husker feil. 

Ti år senere var det temmelig likt bett, dvs ganske rolig. Det gikk et par timer mellom hvert run, men vi knep et par fine.  Litt kult at bettet var jevnt dårlig over hele dagen. Vi var dog ikke ute tidlig på morgenen. Vi hadde stengene ute i 10.30 tiden.  Men været var upåklagelig, så når det er lav aktivitet under isen er det jo bare vakkert å kunne lene seg tilbake i stolen og nyte sola som faktisk varmet litt selv om kalenderen viser januar måned. 

Frederik fikk en abbor på 6-7 hekto med det samme, og halvannen time senere ble det run på meg.  Jeg syntes den virka lett og trodde det var en abbor i samme størrelse som Frederik hadde fått, men jeg bomma litt der.

Foto: Frederik Mortvedt

Opp av hullet kom det en fin abbor. Det var jo en positiv overraskelse etter den noe slappe fighten.

Foto: Frederik Mortvedt

Helt ok fasong og fine farger.

Foto: Frederik Mortvedt

Abboren var 46 cm lang og vekta viste 1380 gram. Har lenge tenkt på å dra til dette vannet for å prøve å få meg en kilos fra et nytt vann, og denne dagen skjedde det. Har fått abbor over en kilo i 18 forskjellige lokaliteter nå. Jeg sier lokaliteter siden noen vann henger sammen, men har forskjellige navn. Å få en kilosabbor fra et nytt vann henger ganske høyt for meg, det er nesten like gøy som å få en halvannenkilos. 

Frederik har fiska en del i dette vannet før, og han har fått abbor på 1870 gram her, så det er alltid spennende når det piper i en varsler. Man vet aldri om det kan være en kubbe eller ei. Etter et par timer kom det noen pip og han kroka en fin abbor.

Foto: Jørgen Ø

Den ble ikke målt, men vekta var 1170 gram. Herlig. 

Et godt stykke bortenfor oss satt Sven Martin og en kamerat av han. Utover ettermiddagen kunne jeg øyne at det plutselig ble litt aktivitet på isen langt der borte hvor de satt, og litt senere kom det en melding om at en fin abbor hadde tatt balansepilken til Sven Martin. 

Foto: Sven Martin Jørgensen

Borren  til Sven, veide 1300 gram. Flott fisk og en happy fisherman. 

Foto: Sven Martin Jørgensen

Sven Martin og makkeren hans fikk med seg den flotte solnedgangen over isen. 

Alt i alt ble det en deilig dag på isen, og selv om det var lite aktivitet var de fiskene som kom opp fine. 

Jørgen Ø 

Godt Nytt Fiskeår!

Året som gikk.


Jeg har fiska siden jeg var en liten gutt, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å fiske jevnlig til jeg ikke klarer å bevege meg ut lenger.  Det må være nysgjerrigheten. Hva befinner seg der ute? Hvor står den? Hva kan man gjøre for å trigge den til å bite.  Og ikke minst opplevelsene man får når man er ute i det fri. Og vann. Jeg liker vann. Og fisk. Særlig de som er vanskelige å få.

Alt dette gjelder nok mer eller mindre alle som har utvidet fiskehorisonten til noe større enn feriefiske og makrellfiske. Vi har noe til felles som drar oss ut for å finne ut av ting, på egen hånd eller sammen med fiskekompiser.  Man blir aldri utlært, derfor blir det heller aldri kjedelig. Det er alltid noe man kan prøve å finne ut av, og feiler man så har det ingen store konsekvenser bortsett fra at man ikke får fisk. Før om åra ble jeg litt lei hvis jeg ikke fikk noe fisk, men etter at jeg begynte å fiske etter storabbor i skogen har det gått over, så nå kan jeg blanke på hver tur uten å bli sur.

 Har blanka litt etter stam, sørv og buk i år.  Meitefisket har gått dårlig og jeg har ikke klart å lure opp noen fine karpefisker i år, bortsett fra noen ok vederbuk. Hadde mest lyst på stor sørv i år, men stor sørv finnes ikke lenger ser det ut til. Tror det stoppa på 7-8 hekto. Fikk en 9 hektos i fjor, og den veier nok kiloen til våren, da skal jeg ta den. Tipper man kan få stor sørv hvis man gnur på, men noe har skjedd med sørven her. Men tipper det går i bølgedaler, og jeg håper sørvfisket er på vei opp igjen.

Nå har nok et år har gått, og jeg tenkte å ta en lite tilbakeblikk på fiskeåret 2016.



Det fleste høydepunktene har jeg allerede skrevet om. Så det er bare å søke i bloggen hvis man skulle føle for å lese litt mer om disse turene.

Hvert år siden 2006 har vi reist vestover for å prøve å lure storrøya.  I år bikket jeg endelig 7 kilosgrensa, og med ganske god margin. Røya på 7590 gram ble årets fisk for min del. Nå reiser vi snart vestover igjen, og det skal bli gøy. Gleder meg til den friske lufta, fjella og å kjenne røya jobbe. Det sosiale er også en høydare, men jeg skal holde meg unna toddyen til Kull i år. Den er livsfarlig.

Den første turen med skuta i 2016 var overraskende bra. Været var nydelig og det ble flere fine abborer på denne korte økta. 

Thomas og jeg tok oss en tur Vestover i mai for å prøve ørretfiske. Det var ikke allverdens med stor ørret å få, men turen var likevel helt perfekt og det ble pers på ørret.  

Lars Erik og jeg dro på karpetreff i Vestfold. Vi kom på sisteplass og jeg blanka, likevel var det en helt fantastisk tur. Det er ikke alltid fisket som gjør en tur minneverdig. Vi skal på treffet i 2017 også, og det gleder jeg meg til. Jeg har ingen høye forventninger til fisket,  tar det som det kommer. Men vi håper å gjøre det bedre enn vi gjorde i år. 

Abborligatreffet i høst. Når mange ivrige abborfiskere møtes er stemningen alltid høy. Fisket var varierende, men de som traff hadde godt fiske.

Kompis Mortvedt gjorde det veldig bra og tok totalseieren. Her med treffets største abbor på 1540 gram. 

Fra en dagstur etter Asp på sensommeren. Været var helt topp, fikk fire asp, og jeg persa med denne på 3580 gram. Nydelig tur. 

Jeg følte for å ta meg en overnattingstur i høst. Jeg prøvde et vann jeg aldri har fiska i før, og det var masse fisk å få. Prøvde i hovedsak å få abbor, men det var gjedda som var i støtet så jeg burde vel heller fiska gjedde.  Men jeg fikk meg en kilosabbor fra nytt vann.  En flott tur, med nydelig vær som jeg håper å kunne gjenta til neste år. 

Glemte nesten å fiske abbor i skogen i høst, men det ble et par turer. Hadde god flyt og på den første økta fikk jeg to abbor over kiloen. Denne veide 1520 gram. 

På tur nummer to fikk jeg denne gamle krigeren på 1880 gram og 51 cm. Den nest største abboren jeg har fått, så gleden var stor. Abboren har blitt lurt to ganger tidligere av to forskjellige fiskere, og den har på det meste veid 1970 gram. Takk og pris for Catch & Release! Det rima.

Godt Nytt År! 

En skikkelig kubbe fra skogen.

 Det har blitt tre fisketurer på halvannen uke nå, og hver gang har det det kommet opp fisk over 1,5 kg. På den første turen som var med båten på et større vann med kompis Frederik, fikk vi 6 stk over kiloen, og Frederik fikk en knallfisk på 1590 gram. På den neste turen dro jeg til skogs og fikk to abbor på hhv 1240 g og en på 1520 g.  Noen ganger kommer de i bulk.

Den tredje turen som var i går ble helt spesiell.

 Det er nok lett å tro at jeg fisker ekstremt mye når flyten er som den har vært i år, men sannheten er at jeg lenge har ligget på et gjennomsnitt på halvannen fisketur i uka, det er flest halve dager og noen få fulle dager. Dvs ca 80 fisketurer i året. For 10 år siden hadde jeg 160 turer i året, da var jeg ung, mye mer stressa og mye sprekere enn nå. Jeg har fortsatt stor fiskeglød, men på en roligere måte som passer dagens form. En til to turer i uka er akkurat passe synes jeg. Da får jeg den lufta og naturen jeg trenger, fisker man målrettet så får man fisk også. Jeg får hele tiden påpekninger om at jeg fisker så mye, og jeg tenkte det var greit å oppklare. Livet består av så mye mer enn å fiske, men jeg legger stort sett bare ut ting på sosiale medier som omhandler fiske og andre hobbyer. 

Fisket i går begynte greit og jeg fikk en og annen abbor på shad`en. Ingen spesielt store, men når man får flere abbor i dette vannet vet man at bettet er bra, og at hva som helst kan skje. De aller største er det veldig få av så det gjelder å gnu på når man merker at det er fart i abboren. 

Jeg har montert ekkolodd i skuta, testa det første gang i går, og det funka veldig bra. Jeg kunne se ting jeg ikke har sett før, og stedvis var det så mye byttefisk at signalet ikke hadde en sjanse til å nå bånn. Ikke rart abborene blir store her, og ikke rart de som regel er veldig vanskelige å få.  

Jeg fikk sikkert 7-8 mindre abbor fra 3 til 7 hekto på jiggen de første to timene, denne var ekstra kul. Mørk, tjukk, og den strittet helt vilt med finnene. Kroppen var i helspenn og den gjorde ikke en eneste bevegelse før jeg slapp den ut i vannet igjen. 

Litt utover dagen tok jeg et langt kast på grunna, jeg lot jiggen synke til bånn mens sena var stram. Jeg tok et par sveiv og lot jiggen synke igjen, også kjente jeg det lille knykket i tuppen og flekka til. Det var sjukt tungt i den andre enden og jeg merka med en gang at det her var abbor. Den jobba hele tiden nedover. Den kjempa med rolige hoderistinger. Veldig uvant, det er veldig sjelden en abbor jobber på denne måten. Den jobba ikke så hardt som halvannenkilosen jeg fikk på forrige tur, men jeg merka at denne var mye tyngre. 

Da den lå i håven så jeg et digert beist av et abborsmykke og jeg hadde ingen anelse om hva denne veide. Det var helt umulig å tro noe som helst om hva den veide. 

Jeg padla rett inn til land for å veie og måle. La den i håven i vannet mens jeg rigga opp kamera, vekt og meterstokk. Jeg målte den først, og lengden var 51 cm. Når jeg studerte fasongen, så tenkte jeg litt på at denne faktsik kunne bikke den magiske 2 kilos grensa. 

Jeg la den i kiwiposen og veide. Det sto 1910 gram på vekta. Det var helt sjukt å se slike tall på vekta.  Jeg nulla posen og veide den en gang til, og da sto det 1880 gram.     

Prøvde et smilebilde, men var litt satt ut så det var vanskelig. 

Kubbe.

Her ved meterstokken. På den ene bildet jeg tok ser det ut som om den er 51,5 cm. Det er langt. Den kan kanskje veie 2,1 kg til våren når den er full av rogn. Så selv om jeg har fått tyngre fisk før, så har denne et større potensiale når vomma fylles med tung rogn utover våren. 

Jørgen Ø