mandag 18. mai 2015

Deilig Er Våren.


Når isen forsvinner fra elver og vann, er det alltid deilig å komme seg ut og sitte i godstolen ved et vann eller ved elvebredden og nyte. Det spiller forsåvidt ingen rolle om jeg får fisk. Det å komme seg ut i lufta og slappe av mens man opplever noe, istedenfor å sitte på sofaen og glo på en skjerm er viktig. Fisken får komme i andre rekke, men det er helt greit når den dukker opp.






 Første tur etter stam hadde jeg så tidlig som i februar, og det nappa bra allerede da, så stam er kult å fiske hele året, man trenger ikke vente til mai, så sant det ikke er is. Ble et par kveldsturer i mars også, og da var det faktisk dårligere bett, men på den siste turen var snittvekta noe høyere. Jeg hadde sittet i stolen og glodd et par timer uten ett napp, men da det ble mørkt rista det forsiktig i quivertuppen. Jeg lot det nappe i noen sekunder før jeg flekka til og der satt den. Jeg sveiva den pent innover, den var fortsatt vinterstøl, men våkna litt til liv og plaska noe da den nærmet seg håven. Etter kort tid lå den i nettet. Jeg var ganske sikker på 2 kg pluss, men vekta viste 1900 gram. Fin fisk. Jeg fikk lempa fisken ut igjen, og gjorde et nytt kast på samme sted. Et kvarter senere nappet det forsiktig igjen, og denne var tyngre, det kjente jeg med en gang. Den var litt sterkere og jobbet en del hardere. Jeg slo på hodelykta og så en fin stam. Håven ble langa ut, og snart var den ute av elva. Når jeg får fin stam, trur jeg alltid at den er større enn den faktisk er, jeg tenkte 2,5 kg.


Den var ganske lang, 57 cm, vekta viste 2280 gram, så der tok jeg feil igjen. 

Jeg agner alltid med små agn tidlig i sesongen, jeg har hatt nok forsiktige napp på reke og pølse uten at fisk sitter, men på små agn og lang fortom sitter de nesten hver gang. Det minste rist i stangtuppen tidlig i sesongen kan faktisk være en stor stam. Men det kan være lurt å se an dagen, siden stam kan nappe ganske hardt tidlig pån også, men det er unntakstilstand etter mine erfaringer. Noen maggot og et maiskorn på en krok i str 8 er mitt valg. Jeg fôrer kun med feederen, litt strødbrød blandet med mortefôr og en neve små pellets av ymse slag og en boks mais er greit fôr. Har håpet på mort av litt størrelse innimellom stamnappa, men det har bare blitt noen småmort og en og annen halvkilos vintersørv.  

Forrige uke fikk jeg lyst til å prøve en annen plass, en plass jeg fisker alt for sjelden på. Sjekka loggen min, og jeg har kun fiska der to ganger de siste ti åra. Fikk en stam på 2090 gram siste jeg var der i 2006, og tipper plassen huser stam i 3 kilosklassen. 

Jeg tok et par kast med feederen for å finne grei bunn, Strømkanten svinga fint akkurat der jeg satt, så trua var der. Fikk ut to enkle paternostel takkel med store elvefeedere og lang krokfortom og jeg agnet med maggot. Etter et kvarters tid hadde jeg et fint, langsomt napp på quiveren, jeg lot den holde på noen sekunder, siden vannet i elva fortsatt var skikkelig kaldt, før jeg ga tilslaget. Den virka tung, men den var slapp, og jeg trudde det var vederbuk til og begynne med, men jeg syntes det var for tungt til å være vederbuk. På denne plassen er vederbuken sjelden over 1,5 kg, og denne var tyngre enn halvannen. Den kom fint innover og jeg så den brede deilige ryggen før den gled opp i håven. Denne var jeg helt sikker på skulle bikke to og en halv, siden den var så chubby. Kroken satt fint, ingen dyp kroking selv om jeg ga den litt tid, brukte lang krokfortom og mini agn. Det er ikke sikkert jeg hadde fått denne på en svær pølsebit. Men jeg kommer til å gå over til større agn og kortere krokfortom fra nå, hvis jeg skal ut og fiske stam.     





Men jeg tok feil atter en gang på vekta, den var stutt, men ikke så lang. Den veide 2250 gram, og meterstokken viste mellom 53 og 54 cm,  Jeg la den i karpesekken for å prøve få til et bilde i solnedgangen. Som regel har man såpass blodtrua i skumringen at man glemmer å ta opp fisken for å ta bilde før det blir mørkt, men det er noe man bør gjøre for å få bilder som kanskje kan brukes til noe. Utover denne stammen ble det kun noen få mort. Jeg pakka sakene og rusla til bilen en time etter det hadde blitt mørkt. Kort oppsummert var det en fin kveld.


Er ganske sikker på at det blir mer stam på meg utover. Det er skikkelig kosefiske, og man får ofte en del fisk.  





fredag 2. januar 2015

Et Intervju Med En Abborfisker - Frederik Mortvedt



Intervju med en storabborfisker.

Jeg tenkte det kunne være spennende å høre om andre abborfiskeres tanker rundt isfiske etter abbor, så jeg har skrevet et lite intervju og sendt rundt til en drøss med folk. Jeg har kun sendt til ivrige abborfiskere jeg på en eller annen måte kjenner, mer eller mindre, og det viste seg at det var en del. Det var veldig mange som var positive, og jeg har fått med meg mange folk. Jeg kommer til å legge ut ett til to intervjuer pr. uke hele vinteren. Jeg kan jo navngi noen de av de som har sagt seg positive til å svare på dette intervjuet, så dere som leser denne denne bloggen vet hva dere har å glede dere til.

Ole Petter Henriksen, Frederik Mortvedt, Frank Henning Lilleborgen, Ole Håkon Heier, Joacim Klavestad, Halvor Stagrim Østtvedt, Jan Thore Tønsberg, Glenn Andre Næss, Morten Martiniussen, Edvard Lindheim Gisnås, Andreas Næristorp, Runar Sperstad, Marius Hjort, Øystein Sollien, Lars Holmqvist, Dag Ronny Hansen, Simen Andersen, Espen Ørud, Åsmund R. Isaksen, Sondre Øistad, Rune Johansen, Tormod Fjeld, Ingar Heum , Jon Kjelland, Tom Ole Holth, Lars Erik Eriksen, Hans Christer Fossen, Johnny Braata, Pål Sindre Svae, Flemming Fredriksen m.fl.







Navn: Frederik Mortvedt

Frederik er en ringrev, og en av de dyktigste jeg kjenner. Har lært mye av ham. Han har holdt på en en halv mannsalder, og når han fisker er stor fisk sjelden langt unna. karpe, abbor, gjørs, sørv etc.  Abborfiske er noe han har drevet mye med og med stort hell. Vi har en god del turer sammen, og vi har antakeligvis snakket om fiske i tusenvis av timer over telefonen. Han er god til å prate og lurer meg ofte til å si hvor jeg har fisket. Dette intervjuet er et år eller to gammelt, så det har nok skjedd litt i mellomtiden, men litt svinn må man regne med. 




1695 g


Hvor tøff er en grym abbor på en skala fra 0-1000?
En skikkelig storabbor er så tøff at den ikke trenger noen skala!




Hvor stor er abborpersen din? Fortell gjerne litt av det du husker fra den dagen.
Persen er 1970 g og 48 cm. Dette var tilbake i 2001. 1. april, faktisk. Hadde vel vært noen ganske seige turer den siste tiden, og den dagen var ikke annerledes. Hadde sittet å venta i 8 timer i sol og ganske hard sønnavind før det plutselig ble liv den ytterste stanga. Arnt Aage (Børresen) fikk med alt på film! 




Har du sett en levende abbor på to kg eller mer?
Nei, men har sett to på 1970g...



Hva liker du best, isfiske eller fiske i åpent vann?
Liker begge deler! Selv har jeg ikke egen båt, så det har jo satt litt begrensninger på abborfiske i sommerhalvåret. Heldigvis har jeg flere kompiser med båt, så det har blitt endel turer med jiggen også. Jigfiske er moro! Når det er sagt, så har jeg fått mine 7 største abborer på isen( alle 1700+). sjansen for en skikkelig gris er nok større på vinteren



Hvor mange turer pleier det å bli etter abboren iløpet av isfiskesesongen?
På det meste har det nok vært ca 40... Men mellom 10 og 20 er nok mere normalt.



1750 g



Hvilke metode liker du best å bruke når du fisker etter abbor om vinteren- Balanse, pimpel, mormysjka, ismeite, etc?
Ismeite er klart mest effektivt og utrolig spennende. Hvis målet er å få en diger abbor på isen kommer du ikke utenom å satse på denne metoden. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har med balansepilk opp igjennom åra (det er mange!), men jeg har ennå tilgode å få en 1500+ fisk på balansen. Ismeite krever litt mere forberedelser, og det er litt mere utstyr å dra med seg ut på isen, men det er en liten pris å betale.





Vil du fortelle litt om ditt aller råeste isfiskepass?
Les denne Linken http://www.meite.org/article.php?articleid=40

Hvor mange stenger bruker du når du ismeiter?
Som regel tre, men noen ganger to. Veldig sjelden jeg gidder å dra med meg 4 stenger ut.



Hvor stor krok bruker du når du ismeiter? Bruker du treblekrok eller enkeltkrok? Bruker du fluorcarbon til fortom når du ismeiter? Evt hvor lang fortom bruker du? Hvor tungt blyer du ned agnfisken? 
Det er jo gjerne sånn at kroken tilpasses agnet, og blyet avhenger av både agn og fiskedyp. En treblekrok i str. 6-8 er mest vanlig. Ulempen med enkeltkrok er at den lett kan bikke over og legge seg langs med agnfisken når abboren tar. Når du gjør tilslag dekker agnfisken krokspissen. Derfor brukes treblekrok. Fortom er jo et poeng i vann hvor man kan regne med å få gjedde. Etter min mening har fluorocarbon ingen verdi som fortom, den ryker like lett som nylon! I vann med lite gjedde blir det gjerne fortom på ca 0,40 nylon. Absolutt ikke gjeddesikkert, men gir endel høyere landingsprosent enn 0,20. Er gjedda virkelig slitsom er det bare en tynn stålfortom som er et fornuftig alternativ.



Når du plasserer stengene på isen, tenker du nøye gjennom hvor de plasseres, eller setter du stengene litt tilfeldig? Hvis du gjør begge deler, hvilken plassering har levert størst fisk?
Akkurat som under alt annet fiske er det også en tanke bak hvor agnene plasseres når man fisker abbor. Her er det en stor fordel å være litt kjent med vannet man fisker på.



Hvis du kan gi bort ett godt råd angående ismeite, hva ville det være?
Gjør det enkelt, men sørg for at nappvarsleren fungerer til enhver tid! kan ikke anbefale noe annet enn elektroniske varslere, men disse krever litt tilsyn i kulda...




Hvor lenge venter du med sette tilslaget når abboren runner?
Tilslaget settes så fort jeg er ved stanga. Bruker du liten agnfisk har du som regel dårlig tid!




Hvor stor agnfisk liker du å bruke når du ismeiter abbor?
14-17 cm er fint.



Hvor stor er den største abboren du har fått på ismeite?
1970g


Abborpers på 1970 g





Hvor stor er den største abboren du har fått på isfiske med balansepilk?
1435...

Hvilken type balansepilk liker du best, karismax, Rapala, Kinetic, Strikepro, andre?
Min erfaring er abboren ikke er så opphengt i forskjellige merker på balansepilker... Solide kroker er viktigst.

Hvilke tips vil du gi en person som gjerne vil ha en stor abbor på balansepilken?
Siden jeg selv ikke har fått en skikkelig storabbor på balanse, gir jeg heller ikke tips for hvordan det gjøres!

Hvor liker du best å isfiske, i et mindre skogsvann, eller i et av de større og litt mer actionfylte vanna.  Hva er grunnen til dette?
Har nok brukt mest tid i skogen, men det er så klart kult med en tur på Tune eller Visterflo innimellom. Likevel ingen tvil om hvor det er mest spennende når det napper!

Hvor tykk vil du helst at isen skal være før du beveger kroppen din utpå?
Har jo tidligere fiska på 3-4cm is, men det er jo egentlig bare tull! 10cm er fint, da får man sjelden noen ubehagelige overraskelser...

Bruker du en form for sikkerhetsutstyr?
Har med ispigger, men har ikke fått bruk for dem ennå



Vil du fortelle en kort historie om en abbor du mistet, som du gjerne skulle veid og posert med?
Alle har vel minst en sånn historie! jeg velger likevel å tro at den største abboren jeg har hatt på kroken også ble med hele veien opp!


Har du fått abbor over en kilo i alkoholpåvirket tilstand?
Da er vi over på alkoholdelen av intervjuet...Men svaret er faktisk nei!



Har du trua på at du kommer til å få en abbor over to kilo noen gang her i Norge?
Ja!

Takk for Intevjuet, Mortvedt.

torsdag 14. august 2014

Fra vinter til sensommer.



Nå er det lenge siden jeg har skrevet på bloggen, det er ikke alltid man er like motivert for å skrive så det er vel eneste grunn. Men nå skal jeg prøve å ta det opp igjen, og jeg skal prøve å få tatt meg noen turer etter abboren denne høsten. Jeg skal fiske mest i skogen siden jeg liker meg best der, det er stillheten, roen jeg får, og de virkelig store abborene som driver meg til skogs. Det at man nesten ikke får fisk er helt greit. Det er disse skapningene jeg vil ha. Sist jeg var ute, hørte jeg faktisk ulven ule, råeste jeg har hørt på lenge.  Det har stort sett vært korte kveldsturer. Det holder ofte med to-tre timer i kveldinga. Men utover høsten når sola går tidlig ned skal jeg ta meg noen heldagsturer. 


Det første som pleier å skje hvert år er at guttegjengen tar seg en tur etter røya. Der hadde vi det veldig hyggelig, men fisket var veldig dårlig i forhold til hva det har vært tidligere år. 


Noen røyer ble det hver dag, men ikke de helt store. Dette er en 3 kilos.


Vinteren var stort sett isfri, så det ble ingen ismeiteturer etter abbor, men på våren tok jeg meg noen turer med skuta. 








Fikk denne mens jeg drifta fra skuta. Jeg la ut drivankeret for å drive sakte nok, mens jeg pilka med balansepilk. Først fikk jeg en 100 grammer, og 30 sekunder senere høgg det skikkelig til. Jeg fikk kjørt den opp og håva den, padla inn til land og veide den til 1570 g. Det var vel det som skjedde den dagen. Men det holder. Ganske magisk, og det var halvannenkilos fra nytt vann. Har fått abbor på over halvannen kilo i 8 forskjellige vann nå. Det er litt gjevt for meg. :-)










På en annen tur i et vann, hvor mange abborfiskere har sin abborpers, deriblant undertegnede, fikk jeg denne på 1080 g på samme metode som jeg fikk 1570 grammeren.










Man skulle ofte ønske at solnedgangen kunne vare litt lenger når man sitter i ro og fred ute i skuta. Det er så fantastisk deilig. Gratis medisin for sjel og kropp, vel, gratis er kanskje ikke helt sant når man tenker på alt utstyret man besitter, men når man først har utstyret er det gratis. :-)










Sommerabbor på 1140 g. Har lagt merke til at noen abborer er smellfete også om sommeren. Ikke denne, men jeg har fått noen andre mindre fisk som har vært temmelig feite, så håpet og trua om at en en tokilos kan dukke opp er egentlig alltid bittelittegrann tilstede, uansett årstid.










Sommerborre på 1060 gram. Beklager for dette ekstremt dårlig mobilbildet.










Foruten abborfiske ble det noen kveldsturer etter stam i mai. Fikk to fine, en på 2430 gram og denne som veide 2520 gram.









Her fra en fin kveld rett før vårflommen, hvor jeg prøvde å få sørv. Fikk noen opp til 7-8 hekto før brasmestimen kom og ødela. Det råeste med denne turen var da en laks hoppa på fôrplassen min to ganger. Den var enorm, glinsende og sprek. Det hørtes ut som et menneske hoppet i vannet da den traff vannet igjen. Sjukt! 



Satser på at det blir mer skriving i tiden som kommer. Håper det dukker opp en mørk, feit kubbeabbor fra skogen utover høsten, de er så ufattelig kule :-)