Følsomt oppsett

Skrev denne miniartikkelen for en stund siden, og jeg kan jo like gjerne legge den ut nå som jeg allerede sitter her i sofaen og kjeder vettet av meg med bihulebetennelse, sprengt panne og pennicilinets avførende side effects...




Noen arter er veldig vare og slipper agnet så fort de merker at noe henger igjen. Arter som abbor, ål og gjørs er typiske eksempler på forsiktige arter, og de slipper agnet tvert hvis de merker at noe ikke stemmer. Derfor er det viktig å få bukt med dette problemet nå man fisker etter disse artene.. Jeg skal i denne artikkelen prøve å vise frem noen metoder jeg bruker når jeg er ute etter forsiktig fisk.

I 2007 havna jeg på ålefiskekjøret. Ålefiske er noe av det mest spennende fiske jeg kan tenke meg, og ålen er skikkelig forsiktig. Små ål(skolisser) er ikke forsiktig, de hiver seg på alt som kan spises og sluker det tvert. De kveiler seg oppetter sena og lager et forferdelig kaos. Stor ål derimot er nesten som en annen art å regne når det gjelder adferd. Ofte er de såvidt bortpå, og merker den en liten feil slipper den agnet med en gang. Når man får de på land ligger de temmelig stille i forhold til ei skolisse....Uansett, har man feil oppsett kan man ha en masse napp, men får man noe da er det ren skjær flaks. Oppsettet må funke, og det er minst like viktig at man har trua på det man gjør. Trua får man når man etterhvert ser at ting funker.

Man sitter gjerne helt alene langt ute i bushen midt på natta, det er helt stille, og det napper sjelden. Men når det først napper, tilslaget sitter og man kjenner styrken til en fullvoksen ål, er det magisk. Det er sjelden noen gidder å være med meg ut og fiske ål. Det er for de fleste temmelig sært, men for meg er det som å være i en slags rus uten kjemiske midler.  Dessverre er ålen utrydningstruet og alle former for ålefiske er nå forbudt. Det er veldig synd, men man håper jo at tiltaket kan gjøre noe med bestanden og at vi som elsker ålefiske kan få oppleve den magiske stemningen ved dette fisket igjen.

Nå høres det ut som om jeg oppfordrer til ålefiske, men det er egentlig metoden jeg skal forklare, og den kan brukes til mye mer enn ålefiske.



Åletackel:

Jeg bruker et veldig enkelt glidende tackel når jeg bånnmeiter etter ål. Det største problemet er at blysøkket kan hekte seg rundt sena, og takkelet er ikke lenger glidende, men ålen må drasse med seg hele skiten. Det funker ikke. Det er flere metoder å løse dette på.

.

En feederboom er en måte. Da glir sena inni feederbommen eller visa versa, og det skal hindre trassel. Jeg har opplevd flere ganger at sena likevel har krølla seg rundt feederbommen så under ålefiske slutta jeg etterhvert å bruke bom.






Feederboom

Dette er et helt vanlig glidetakkel, verdens enkleste takkel. Jeg bruker så kort stump som mulig fra svirvelen til søkket, helst helt inntil svirvelen. Senestumpen bør vær stiv, og knuten kan med fordel være dårlig så søkket løsner fra takkelet hvis man skulle være uheldig å få bånnfast. Noe som ofte skjer. Med dette superenkle takkelet har jeg aldri fått trassel. Det går fort å lage, og det virker hver eneste gang. Svirvelen som skal gli på hovedsena er som oftest av litt grovere kaliber enn den på bildet. Jeg brukte etterhvert bare dette tackelet under ålemeite. Man kan også la svirvelen på søkket gli på hovedsena, men da mister man hele takkelet når søkket setter seg fast, og man mister evt. også drømmefisken som sitter på kroken.

Det er viktig at oppsettet ser kult ut, derfor er en flott pod er et must. Jeg bruker Skypod fra Fox, den er svær, tung og stabil, men det aller viktiste er at den ser kul ut. Uten den hadde ikke stemningen blitt komplett. Den koster 3000 kroner og det er den absolutt verdt. Alle stengene bør helst være dønn like og det samme gjelder med snellene. På bildet ser jeg at jeg har to forskjellige stangtyper, og det ødelegger helheten en del. Det høres veldig dumt ut, men det er faktisk sant:-)

Takkel er en ting, men oppsettet er også veldig viktig. Noen bruker baitrunnerfunksjonen, og det funker hvis man har trua. Den varianten har ikke jeg trua på. Jeg bruker bitte små hjemmelagde bobbins av hårspenne, silikon og små knekklys. Jeg fester de til poden med en senestump. Jeg åpner spolebøylen så sena er helt fri så den kan strømme fritt ut av sena når fisken tar. Det eneste som holder sena på plass er disse små hårspennene. Hårspennebobbinen festes så løst som mulig til hovedsena og når fisken tar beveger den seg oppover. Noen ganger ser man det så vidt, mens andre ganger tar fisken hardt og raser av gårde. De gangene det såvidt er bevegelse, pleier jeg å løsne bobbinen så det ikke skal være noe som helst motstand. Er det helt vindstille og null strøm i vannet kan man fiske uten bobbins. Et triks når man fisker etter forsiktig fisk er å ikke sove og stole på at varslerene vekker deg, men heller følge med hele tiden og løsne hårspenna forsiktig fra sena med en gang man ser den bevege seg. Det ser man ofte før det piper i varsleren.





Riktig type hårspenne



Her er et resultat av en magisk natt, og oppsettet som er forklart i denne artikkelen. Jeg var i sjokk på bildet, det kan forklare uttrykket.  :-)






Husk igjen, at dette ikke er en artikkel om ålefiske, men om et oppsett som jeg synes funker til forsiktig fisk. Håper den var til hjelp for noen.