For å nå mitt langsiktige mål...

Har sittet hjemme med forferdelige smerter i bihulene, det kan ikke måles med andre smerter jeg har hatt før. Kronisk bihulebetennelse suger.... Derimot har jeg i bedre perioder som faktisk ofte opptrer litt utover kvelden, tid til å ringe rundt, titte på kart og tenke på stort og smått for å prøve å finne ut av flere steder hvor storabboren kan oppholde seg, og jeg er sikker i min sak på at jeg har funnet en del vann som kan innbringe resultater.

Østfold er antakeligvis et monsterabboreldorado...Jeg elsker det jeg driver med nå, det å prøve å finne mitt eget vann hvor abborer på godt over 2 kg lever, og hva den lever av...Det har blitt en liten besettelse for meg, men jeg har virkelig roen nå likevel. Før spant jeg rundt og skulle få stor fisk av alle slag, nå har jeg kun en art å konsentrere meg om, det er virkelig deilig. Jeg er 37 år, og man vet aldri når man stryker med, derfor har jeg bestemt meg for å virkelig gå inn for å nå mitt mål om å få en abbor over 2 kg. Det kan skje om et år, om 10 år, eller aldri....Men hvis jeg fortsetter å fiske i de samme gamle vanna skjer det sannsynlig nok aldri. Det er det eneste som er sikkert... Når jeg ligger på dødsleiet og har det helt for jævlig, skal jeg ihvertfall ikke angre på at jeg ikke prøvde skikkelig på å få meg en abbor over den nesten uoppnåelige 2 kilosgrensa. Det ville vært enormt bittert! Men jeg er sikker på at den grensa ikke er uoppnåelig i det hele tatt, hvis man er dedikert, selv med bare en tur i uka, hvis man gjør ting så godt man kan, og ikke slurver med detaljer.


 Og siden det er lang å gå til stort sett alle disse skumle vanna har jeg bestilt meg ny lettvektsstol, ny lett stangbag, og liten avkrokingsmatte. Det koster litervis med svette å bære kilosvis av utstyr flere kilometer for en utrent middelaldrende kæll..

Ny stol fra JRC (Gjestestol)som kun veier 2,1 kg. Min gamle veier 5 kg...

Ny lett avkrokingsmatte fra JRC

Ny stangbag fra Fox Matrix Ethos. Bergenet for Match og feeder stenger. Det er plass til fire ferdigriggede stenger. Jeg bruker to, og til tider tre stenger, men det siste rommet har jeg beregnet til banksticks, håv og fotostativ. Stangbagen er lett i vekt, i tillegg virker det som om den er lett å betjene slik at det går raskere å pakke ferdigriggede stenger ut og inn. Den jeg har brukt frem til nå veier faktisk en del, og glidelåsen har blitt seig med åra. Den har vært god, men irritasjonen over høy vekt og liten brukervennlighet fikk meg til å gå til innkjøp av denne. Alle monner drar, både på fisketid og vekt :-)

Jeg har også gått til innkjøp av mye nytt småstæsj som jeg føler må til for at jeg virkelig skal få gjort mitt ypperste til å nå mitt mål. Men som alle vet er plassen det aller viktigste.. Jeg har brukt en del tid på å finne ut av ting, og jeg er sikker på at jeg nå er på rett vei. Det er en utrolig deilig følelse når man vet man er inne på noe. Er det tokilosfisk i vannet så er man aldri langt unna målet. 

Jeg leser utenlandske nettsider og prøver å tillegge meg så mye lærdom som mulig om abborens levevis i forskjellige vann, og jeg prøver å ta lærdom fra andre abborfiskeres erfaringer og teknikker. Alle vann er forskjellige, så jeg prøver så godt jeg kan og ta til meg så mye erfaring jeg kan fra de vanna jeg fisker i.  Alt av interesse blir notert, til og med ting som jeg føler ikke er av interesse. Men gammel erfaring tilsier at jeg ofte har utelatt ting i mine egne notater som jeg nå skulle ønske jeg hadde tatt med, så alt kommer med fra nå av. Det skal ikke være lett å få seg en tokilos abbor i Norge. Kun få seriøse Norske sportsfiskere har fått det til, og når den endelig sitter føles det antakeligvis ekstra nydelig når man føler at man har gjort en seriøs innsats for å nå sitt mål, og ikke bare flaksa fisken opp!

Jeg regner med at det skal ta år, mange år, men så sant jeg holder meg frisk så er jeg ganske sikker på at den sitter til slutt! Heldigvis har jeg har utrolig mange gode venner fra specimenmiljøet i Norge, dere er seriøse, utrolig dyktige, tillitsfulle, og dere kommer alltid med tips. Det er dere jeg har lært det meste av. Jeg begynte med specimenfiske i 2004, men jeg har fiska siden jeg var liten gutt. Jeg har alltid vært overivrig... Det går rett og slett ikke an å ikke bli facinert av det å prøve å fange stor fisk- Er omgivelsene de rette og man i tillegg vet at det man er ute etter lever i vannet man fisker i, blir fiskinga, rett og slett bare magisk....

 Jeg føler også at alle mine specimenvenner er veldig positive til det jeg driver med nå om dagen. Det er digg, og det gir meg en ekstra giv!!! Abbor, abbor,abbor, abbor!

En fantasisk hobby, men heldigvis har man en jobb, så man får andre ting å bruke skallen på, dessuten gjelder ikke fisk man får hvis man ikke har 100% stilling etter min mening, så sant man ikke er trygdet pga dårlig helse eller man  er pensjonist. Alt annet blir for lett ! :-) 

Skitt fiske

Mvh Jørgen Ø