Et Intervju Med En Storabborfisker - O.P.Henriksen

Jeg tenkte det kunne være spennende å høre om andre abborfiskeres tanker rundt isfiske etter abbor, så jeg har skrevet et lite intervju og sendt rundt til en drøss med folk. Jeg har kun sendt til ivrige abborfiskere jeg på en eller annen måte kjenner, mer eller mindre, og det viste seg at det var en del. Det var veldig mange som var positive, og jeg har fått med meg mange folk. Jeg kommer til å legge ut ett til to intervjuer pr. uke hele vinteren. Jeg kan jo navngi noen de av de som har sagt seg positive til å svare på dette intervjuet, så dere som leser denne denne bloggen vet hva dere har å glede dere til.

Ole Petter Henriksen, Frederik Mortvedt, Frank Henning Lilleborgen, Ole Håkon Heier, Joacim Klavestad, Halvor Stagrim Østtvedt, Jan Thore Tønsberg, Glenn Andre Næss, Morten Martiniussen, Edvard Lindheim Gisnås, Andreas Næristorp, Runar Sperstad, Marius Hjort, Øystein Sollien, Lars Holmqvist, Dag Ronny Hansen, Simen Andersen, Espen Ørud, Åsmund R. Isaksen, Sondre Øistad, Rune Johansen, Tormod Fjeld, Ingar Heum , Jon Kjelland, Tom Ole Holth, Lars Erik Eriksen, Hans Christer Fossen, Johnny Braata, Pål Sindre Svae, Flemming Fredriksen m.fl. Jeg kommer også til å svare på intervjuet selv, det er litt spesielt å intervjue seg selv, men siden jeg vil at så mange som mulig skal bidra, kan jeg jo også være med selv. Jeg har også mange flere abborfiskere på lista, en del av de har ikke svart enda, noen kommer sikker aldri til å svare heller, det går helt fint, men jeg blir glad for et svar enten det er ja eller nei. Jeg har fortsatt ikke spurt alle jeg gjerne vil ha med på dette, hvis noen føler seg forbigått og utelatt;-)

Et Intervju Med En Storabborfisker - Ole-Petter Henriksen



Abborpersen til O.P.Henriksen

 

 

 

 

 

 

O.P er Norges karpehelt, jeg vil tru at ingen har brukt mer tid på karpefiske enn O.P. og ingen har bedre resultater å vise til.  Ingenting blir overlatt til tilfeldighetene når han fisker målrettet, og slikt gir resultater. Norgesrekorden på karpe er det selvfølgelig O.P som har fått, og de fantastiske beskrivelsene av fangstene kan leses på hans nettside http://www.karpefeber.com/

 O.P er også en sinnsykt dyktig specimenfisker, en av de aller dyktigste. Det er veldig få ferskvannsarter han ikke kan vise til diger fisk. For et par år siden var han fiskeboms, han fiska målrettet etter diverse arter gjennom et helt år og skrev artikler i hvert nummer hele året gjennom til Norges største sportsfiskemagasin "Alt Om Fiske". Det var stor suksess hver måned, og jeg tipper han hadde det mer enn gøy det året:-)

Nest etter karpe er det antakeligvis stor abbor som ligger hans hjerte nærmest uten at jeg kan svare for O.P, men jeg vil nå tru det. Jeg husker et år han fikk syke mengder med stor abbor. Er forholdene gode og O.P er ute, da blir det stor fisk, ihvertfall veldig ofte:-) Siden det snart er jul synes jeg det passer god å publisere intervjuet med O.P nå, les mer så skjønner dere hvorfor. :-)

Navn: Ole - Petter Henriksen

 

 

Hvor tøff er en grym abbor på en skala fra 0-1000?

Den er utrolig grym og trolig blant det grymmeste som er å oppdrive, men 1000 poeng er jaggu mange poeng, så jeg tror jeg legger meg ett sted mellom 997 og 999 poeng, sånn mest for å være vanskelig.

 

Hvor stor er abborpersen din? Fortell gjerne litt av det du husker fra den dagen.

Abborpersen er igrunn en veldig lang historie som jeg kunne skrevet i metervis om, men jeg skal forsøke å ikke ta helt av.

Den 24. Desember 2007 forblir en ytterst magisk dato for mitt abborfiske. Klokken 0700 trappet jeg opp på Lyseren for å holde liv i tradisjonen om å holde meg unna alt som har med julaften forberedelser å gjøre. Dessverre (eller heldigvis når jeg ser tilbake på det) blåste det kaniner og elefanter den dagen. Det var rett og slett alt for utrivelig å sitte midtfjords på Lyseren i slikt føre, så jeg skrinla hele prosjektet og satte isteden kursen til et vann i området som kanskje kunne ligge litt mer i le. Mjær, Våg og Langen ble forsøkt, men forholdene var like utrivelige. Før jeg visste ord av det befant jeg meg ved Gjersjøen hvor det heldigvis var vindstille, men der skulle det vise seg at godplassen var isfri. Problemene ville ingen ende ta. Det eneste fornuftige alternativet som gjensto var Kolbotnvannet. Et vann jeg har fisket alt for mye og fått alt for lite fisk. Vinteren før denne turen var det blitt 15 pass etter Kolbotn-abboren uten en eneste abbor, og totalt tror jeg at jeg var oppe i nesten 50 pass uten fisk over kiloen. Jeg hadde egentlig sverget på å aldri fiske der igjen, men et lite pass til kunne jo ikke skade. Det var uansett bedre å sitte der å blanke enn å dra hjem å hjelpe til med ribba. Jeg rigget meg opp i et for meg nytt område av vannet. 4 ismeitestenger ble plassert og ikke lenge etterpå var dagens to første smågjedder avkroket. Så på run nummer 3 ble det brått mer spennende. Den typiske abbor-knykkingen i stangen var på plass og ikke lenge etterpå dukket en gigantisk gris av en abbor opp under iskanten. De ser jo alltid helt abnormt store ut og de gangene det har blitt 1500 gram pluss abbor har jeg stort sett ropt og skreket «Satan i helvete denne er langt over to kilo». Det var de aldri, så jeg tok det litt mer med ro denne gangen. Den var riktignok langt drøyere enn noen annen abbor jeg hadde sett og da målebåndet viste 51 centimeter kom tankene på at denne faktisk kunne være over de magiske to kiloene tilbake. Fox- vekta kom fram, men den var død, noe Fox-vektene stort sett alltid var. Heldigvis hadde jeg en Salter 2 kilos fjærvekt liggende. Den dundret rett til bunns og hjerte gjorde cirka 4000 slag på 2 sekunder..

Hele scenarioet var helt absurd. År inn og år ut hadde man gått å drømt om en fisk som dette og så satt man plutselig med en sånn i hånda. Jeg var nok i en merkelig form for sjokktilstand og det eneste jeg gjorde var å dytte snus i leppa, spytte den ut igjen for så å dytte inn en ny, mens jeg surret rundt i sirkel på isen og pratet med meg selv. En helt normal 2 kilos psykose.

Jeg fikk etter hver summet meg såpass at jeg klarte å ta en telefon til «Doktoren» (Anders Karlsson). Med skjelvende stemme fikk jeg stammet fram at han hadde å befinne seg på Kolbotnvannet med en velfungerende vekt sporenstreks. Julaften, familiemiddag og alt det der fikk bare være..Han var pent nødt til å komme. Han var heldigvis ikke vrien å overbevise så abboren ble puttet i en karpesekk og senket under isen mens jeg ventet på veieassistansen.

Karlsson dukket etter hvert opp og jeg tror nesten vi begynte med manneklemmene før vi hadde fått veid fisken. Det var liten tvil om at det dreide seg om noe uten om det vanlige, men da vekta stoppet på 2180 gram tror jeg vi begge ble en smule satt ut. Det var nesten for vilt. Ikke bare var den over to kilo, men den var over to kilo med stor margin.

Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme den dagen. Julekvelden ble også noe utenom det vanlige. Jeg tror ikke jeg pratet om annet enn abbor den kvelden.

2 kilos på vei tilbake til sitt rette element!

 

Hva liker du best, isfiske eller fiske i åpent vann?

Isfiske er nok favoritten når det kommer til abbor, men det kommer nok mest av at det er så ufattelig mye annet å fiske på sommeren. Litt shadfiske etter abbor er likevel ikke helt feil tidsfordriv i sommervarmen

 

Hvor mange turer pleier det å bli etter abboren iløpet av isfiskesesongen?

Antallet turen varierer enormt, men de siste to vintrene har det dessverre stupt drastisk. Jeg liker å skylde på de håpløse forholdene med masse snø og tjukk is, men jeg tror kanskje dørstokkmila har blitt litt lenger. Det eneste som er sikkert er at med en gang jeg kommer meg ut så er jeg hektet og kan knapt vente på å komme meg ut igjen.

 

Hvilke metode liker du best å bruke når du fisker etter abbor om vinteren- Balanse, pimpel, mormysjka, ismeite, etc?

Ismeite er nok favoritten, men balansefisket er også veldig moro.

 

Hva er grunnen til at du liker denne metoden best?

Først og fremst fordi det er utrolig effektivt. Antallet storabborer som har latt seg lure av ismeite er imponerende. Stor abbor er jo som kjent glad i å spise fisk, så det føles ganske naturlig ut å bruke fisk som agn. At man kan fiske av de hotteste plassene i vannet mens man sitter på rompa i stolen å drikker kaffe er jo også et pluss.

 

Vil du fortelle litt om ditt aller råeste isfiskepass?

Passet på Kolbotn var jo utrolig heftig, men det har blitt noen fantastiske turer på Lyseren å. Jeg husker spesielt en tur hvor nappalarmene peip fra soloppgang til solnedgang. Om jeg ikke husker helt feil hadde jeg rundt 50 agnfisk denne dagen og da jeg pakket sammen var det kun en fisk igjen. Det var riktignok mye smågjedder som det så ofte er, men en gang i blant dukket abborene opp. Når dagen var over kunne jeg oppsummere en dullion gjedder og 5 abbor fra 900-1000 gram etterfulgt av abbor på 1100 gram, 1575 gram, 1625 gram og toppfisken på 1700 gram. En mildt sakt hyggelig dag på isen!



 

Hvor mange stenger bruker du når du ismeiter?

3-4 stenger

 

Hvor stor krok bruker du når du ismeiter? Bruker du treblekrok eller enkeltkrok? Bruker du fluorcarbon til fortom når du ismeiter? Evt hvor lang fortom bruker du? Hvor tungt blyer du ned agnfisken? 

Jeg har for det meste brukt treblekrok til abboren. Som regel Owner #8 - #12 litt etter størrelsen på agnfisken. Det har også for det meste gått i tynn fluorcarbon som fortom. Gjerne helt ned i 0.20 – 0.22. Diskusjonen om det har noe for seg skal jeg ikke begi meg ut i, men jeg synes det fungerer utmerket og ser derfor ingen grunn til å endre stort på det. Bly bruker jeg så lite av som over hode mulig. En eller to SSG om den døde agnfisken ikke vil holde seg i ro...kremt.

 

Når du plasserer stengene på isen, tenker du nøye gjennom hvor de plasseres, eller setter du stengene litt tilfeldig? Hvis du gjør begge deler, hvilken plassering har levert størst fisk?

Det er som regel en tanke bak, men ikke alltid. Hullene borres jo gjerne de plasser man har mest tro på at abboren skal dukke opp, men det kan være vrient å finne 4 slike plasser på et lite område. Så for ikke å oppholde seg alt for langt fra stengene vil kanskje 2 av de være stenger man har trua på mens de to siste blir «lotto-stenger» som man ikke er helt fornøyd med. Skremmende ofte er det «lotto-stengene» som leverer fisk, så de geniale planene man har i hode er trolig ikke alltid så geniale. Noen ganger blir stengene plassert på linje for f.eks å dekke av et sund som man vet fiskene kommer til å passere før eller senere, mens andre dager fisker jeg stengene i en firkant, mens jeg selv sitter i midten å «jukker» med med balansestikka.

 

Hvis du kan gi bort ett godt råd angående ismeite, hva ville det være?

Fisk med levende agnfisk..hehe. Det er jo ikke lov, så jeg kan dessverre ikke anbefale det, men om det rent hypotetisk sett hadde vært lov ville det blitt mitt hypotetiske svar.

 

Hvor lenge venter du med sette tilslaget når abboren runner?

Tar den så raskt som over hode mulig. Samme hvor «på» stengene man sitter, så tar det alltids noen sekunder å få reagert. Like greit å sette inn tilslaget med en gang.

 

Hvor stor agnfisk liker du å bruke når du ismeiter abbor?

Det varierer litt etter hvor jeg fisker, men jevnt over ganske stor. 18-22cm er gull. Kanskje noe mindre størrelse på agnfisken om det er sege skogsvann det går i. 

 

Hvor stor er den største abboren du har fått på ismeite?

2180 gram

 

Hvor stor er den største abboren du har fått på isfiske med balansepilk?

1490 gram

 

 





 1490 g

 

 



Hvilken type balansepilk liker du best, karismax, Rapala, Kinetic, Strikepro, andre?

Veldig glad i Karismax, men også rapala synes jeg duger fint.

 

Hvilke tips vil du gi en person som gjerne vil ha en stor abbor på balansepilken?

Det beste tipset jeg kan komme med da må være å ikke ismeite. Det høres kansje rart ut, men i populære vann som f.eks Lyseren jager gjerne abboren samlet. Det kan være dønn stille hele dagen før det så dukker opp en liten stim og alle ismeitestengene dundrer avsted omtrent samtidig. Det som da skjer er jo at man slutter å fiske med balansenstikka når man løper til ismeitestengene, for så å begynne med balansefisket med en gang nappalarmene har roet seg og abborene er forduftet. Rent statistisk sett ser det jo da ut som ismeite er utrolig mye bedre enn balanse, men tipper det har mest å gjøre med at man tar balansen ut av vannet de få minuttene det faktisk er fisk i området.

En liten greie som har levert en og annen balansefisk er å ta med seg balansestikka hver gang man får et run på ismeitestengene. Om man mister fisken eller bommer på mothuggen kan det være vel så lurt å kjappe seg ned med balansen isteden for å bruke masse tid på å finne en ny agnfisk osv. Det er ihvertfall greit å gi det ett par minutter.

Hvor liker du best å isfiske, i et mindre skogsvann, eller i et av de større og litt mer actionfylte vanna.  Hva er grunnen til dette?

Jeg liker igrunn alle disse variantene. Hvert vann har sin sjarm. Om jeg derimot skulle gått 100% etter en giga-abbor ville det helt klart blitt i en av disse übersege skogsvannene hvor det aldri skjer noe. Belønningen på disse plassene kan bli heftig, og spenningen er alltid stor selv på de stille dagene.

 

Hvor tykk vil du helst at isen skal være før du beveger kroppen din utpå?

Grunnet min noe beskjedne muskelmasse skal skal det ikke så mange centimeter til. 3-4 cm er stort sett greit.

 

Bruker du en form for sikkerhetsutstyr?

Ispigger er på. Ihvertfall når isen er usikker..

 

Har du noen gang gått gjennom isen? I så fall, kan du beskrive hvordan det føltes?

Jeg har dundret igjennom et par ganger, men det har heldigvis vært dager jeg har vært forberedt på at det kunne skje. Begge gangene ble det så mye adrenalin i omløp at jeg knapt nok fikk med meg at jeg gikk igjennom før jeg var oppe på isen igjen.

 

Vil du fortelle en kort historie om en abbor du mistet, som du gjerne skulle veid og posert med?

Huff. Det har blitt noen.. Den sinnssyke følelsen når man tror man har på en gjedde og det dukker opp et enormt abborgap under isen.. før den så pent å pyntelig stiger av kroken. Jeg ønsker igrunn å ikke tenke noe mer på det der..

 

Har du fått abbor over en kilo i alkoholpåvirket tilstand?

Jess! Jeg tror jeg faktisk vil dra den så langt som å si at jeg var sørpe dritings. Ikke helt optimalt på fisketur, men det var et ålepass i Årungen som sklei litt ut av kontroll. Midt på svarte natta dro det avsted på «døggersen» og opp kom en abbor på rett over kiloen. Nå skal det sies at veiing av fisk i full tilstand ikke er helt til å stole på. Litt som å veie fisk i båt når det er bølger, men jeg er rimelig sikker på at den var over kiloen. 

 

Hvor mye brunt brennevin drikker du hvert år? (Ca tall i liter er godt nok)
 

Jeg sitter faktisk å nyter en Laphroaig mens jeg skriver dette, så er det mange flere spørsmål nå så kommer jeg til å måtte justere tallet. Brunt brennevin er farlig godt, så jeg vet ikke helt om jeg tar sjansen på å estimere noen tall..



Hertlig takk til O.P som leverte dette nydelige intervjuet. Nå tipper jeg lesertallene stiger til værs! :-)