Tirsdag den 8.januar kjørte vi Vestover for å kose oss med røyefiske og sosial omgang. Kun kæll, altså Thomas, Kull, Dag Ronny, Håvard og undertegnede. Vi hadde med mye Jelzin, solbergtoddy og konjakk. Masse " Erter Kjøtt og Flesk" skulle fortæres. Jeg gikk forøvrig for melk og havregryn i år. Noen ganger klarer jeg ikke få i meg fet mat, og jeg hadde en sånn uke nå. Uansett! Vi var mer klare enn noen gang og det var bare å kjøre på.
Kjøreværet over fjellet var upåklagelig, og turen over fjellet gikk like lett som å være på utflukt i det hellige hulrom. Når vi drar vestover har vi alltid med oss litt av det østlige. Vi lar aldri øst ligge igjen hjemme selv om vest dog er et bra sted å være. For oss som er vant til flat natur er Vestlandet en fryd for øyet og sjelen, bare det å være der er gørbra. Å være omgitt av høye fjell samt å kunne glo ned i krystallklart vann er spesielt for oss som er vant til Pæddekummen og Tærris, og vi er glade for at vi kan reise til steder hvor naturen er skjønn, men vi priser oss lykkelige for at vi ikke bor der, for da hadde det ikke vært noe særlig spesielt, og vi hadde antakeligvis reist østover isteden.
Jeg måtte ta bilde av det mektige landskapet på toppen av Haukelifjellet. Ikke noe å si på utsikten her.
For meg og Kull var dette tur nr. 9, for Dag Ronny var det tur nr 8, Thomas 4 og Håvard 3. Fy som tiden går. Men for å være ærlig, var vi helt sikre på at Kull og jeg hadde vært her 10 ganger og at dette var jubileum, og det trudde vi i fjor også, hehe. Men jeg har sjekka loggen, og 2006 var første gangen vi var her og da var vi over fjellet to turer. Siden har vi vært der hvert år frem til nå. Så det blir 9 turer. Neste år blir det jubileum, hurra! 
Den første kvelden ble det mye mekking, og det var særdeles mange hemmelige triks som fikk se dagens lys. Jeg prøvde å sniktitte i skrina til de andre, men da ble skrinene lukket tvert. Det samme gjorde jeg da de andre prøvde å sniktitte i mitt skrin. Jeg vet ikke hvor bra de hemmelige triksene funka egentlig. Til syvende og sist tipper jeg det var de gamle triksa som leverte best i år også. Jeg trur det viktigste er å være seig, ikke bli stressa når andre får fisk selv om du griseblanker, finne den rette rytmen, og gjøre det man har mest trua på. Enkelt og greit. Og hvis man finner et triks som funker, så ikke si hva du gjorde, men bare si at du bare satt og titta ut i lufta, og plutselig nappa det gett. :-)
Denne gang tar jeg ikke for meg dag for dag, men turen i sin helhet og person for person.
Kong Kull!
Jeg begynner med Frank Henning (Kull) Siden han var den flinkeste på mange måter i år. Kull har ansvaret for å lage den hellige drikken som kalles Toddy. Jeg skriver Toddy med stor T siden Toddy er en hellig drikk når vi er på vestlandet. Det er viktig å drikke Toddy her, for det har vi sett at Terje Pettersen gjør, og hver gang vi har vært i vest og fiska røye sammen med han, har han fått mer fisk enn oss, og etter en del år fant vi ut hva vi hadde gjort feil, og det var såpass enkelt at vi ikke drakk Toddy. Men nå er det litt andre boller, selv om Terje fortsatt har en del flere triks vi aldri har klart å gjennomskue. Så vi har fortsatt et lite stykke igjen. Men vi har ihvertfall knekt Toddykoden.
Sånn ser vi ut mens vi drikker Toddyen til Kull. Den er kjempegod.
Sånn ser vi ut etter at Toddyen er konsumert.
Kull fikk både flest, og den største røya på Skogseid i år. Vi veier kun de som er kroka klokkerent i kjeften, de som er feilkroka tar vi ikke opp i båten i det hele tatt. Hadde vi veid alle de feilkrokede hadde lista vært drøyere enn et vondt år. Noen ganger sitter kroken veldig nærme munnen, det er snakk om millimeter, men de gjelder ikke for oss. Både Kull og jeg er verktøymakere og en millimeter er jævli mye for oss. Hadde vi tatt med de feilkrokede, hadde vi alle hatt pers på godt over 7 kg og muligens en og annen over 8 kg. Men det blir for lett, de store er det superenkelt å feilkroke, men det er temmelig vanskelig å få de sinte nok til å bite på kroken.
Under kommer noen bilder av de største fiskene til Kull. De over 2,5 kg.
3250 g
Usikker på vekta på denne, men trur det var 3 kilo +
4810 g/ 67 cm. Hannfiskpers på Kull.
5300 gram blank.
2600 g
2960 g
6440 g
6440 gram fleskerøye! Kun 60 gram unna pers. Den fikk han den aller siste dagen, jeg ledet konken om brennevinsflaska frem til denne ble tatt. Jeg håpet noen skulle få større enn jeg hadde fått, og heldigvis fikk Kull denne. Jeg vil ikke vinne brennevinsflaska med en fisk på under 6 kg. Neste år er det 10 tursjubileum, så da tipper jeg det blir pers til de grader på både Kull og meg:-)
Så er det Håvard sin tur. Håvard sa tidlig at han skulle perse på røye i år. Hvis jeg skulle tippe på forhånd, så tenkte jeg også at han var den som kom til å gjøre det. Røyepersen hans fra fra før var ikke akkurat enorm, en fisk på mellom 3-4 kg et sted, så jeg håpet også at han skulle få rett, og det fikk han.
Håvard hadde kjøpt seg ny lue til anledningen. Den kommer til å være med vestover hvert år fra nå av.
Håvard chillern. Det er flere cm igjen til forlis, så det er ingen grunn til uro.
Håvard hadde som sagt et mål om å perse, og det gjorde han med glans. Dag nr 2 slo han til. Fisken veide 5200 gram, og etter denne følte han ikke for å få noe mer veiefisk.
På kvelden denne dagen ble det bra med Toddy på Håvard, og han feiret skikkelig som hør og bør. Hæla i taket og tenna i treverket!
Dag Ronny persa med en svær gris i fjor. I år var han litt mer beskjeden, han fikk noen fine fisk, men jeg hadde trudd og håpet han skulle fått mer og ikke minst større. Han er alltid favoritten til å få den største fisken når vi er på på røyetur i Vest, men det klaffa ikke 100% for han dette året. Alle har litt dårligere fiske innimellom, og det var egentlig på tide at det var hans tur nå. Men dette var nok bare et hvileår, til neste år bægger han nok som vanlig igjen.
Dag Ronny er en skikkelig harding, og han fortjener skryt for hvor flink han var til å vaske hytta å morran avreisedagen. Han tok også initiativet til å steke en bedre fiskemiddag til oss. Røye er gørgødt! Bra jobba!
Røye på 3220 g.
4250 g og toppfisken til Dag Ronny dette hvileåret.
Undertegnede gjorde det bedre enn vanlig, og jeg fikk akkurat så bra som jeg hadde håpet. Det eneste som manglet var persfisken, men den ville seg ikke. Hadde den siste fisken jeg dro på Skogseidvannet i år vært riktig kroka hadde jeg antakeligvis aldri persa igjen, brått hadde N-rekken vært slått også, men fisken var krøka, så da er det bare å håpe på at kroken sitter i kjeften til neste år.
Under kommer bilder av de jeg fikk over 2,5 kg.
2980 g / 58 cm
3170 g / 57 cm. Bildet var så elendig og overeksponert at jeg gjorde det om til B&W
4370 g / 67 cm
5030 g 68 cm
5240 g 65 cm. Pudding.
5590 g 68 cm. Største hannfisken jeg har fått.
Thomas var jævli gira på pers i år, han var seriøs og sto på til den bitre enden. Thomas fikk antakeligvis altfor bra den første turen han var her, og han må nok slite med det litt til. Han har fortsatt ikke vært på Skogseid uten å få fin røye, men det har alle vi andre, men til neste år er han en av favorittene mine. Han er seig som helvete, og han har hatt flyt før, derfor kan den brått komme igjen.
Thomas er yngstemann og fortsatt kul.
Thomas er den sterkeste av oss alle, kjekt å ha med en sterk ungpjokk på tur. Men selv om han er sterk er ryggen hans like skrøpelig som min, da er vi forsåvidt like langt når ting skal løftes...Men han har mange gode historier. Historier som kan få alle og hvermann til å le, fisefine Line ville kanskje blitt litt brydd, men stort sett alle andre kan få gratis trening av lattermusklene når han setter i gang :-)
Thomas var veldig klar for pers i år, men siden han fikk altfor bra det første året han var her, må han lide for det ennå, men neste gang er det hans tur, det vet jeg. Her er bilder av de han fikk over 2,5 kg.
2,6 kilos
4000 gram
2740 gram.
Dvs at Kull ble kongen i år med ei flott fet røye på 6440 gram.
Her poserer han stolt med sin velfortjente premie. Store gratulasjoner til Kull, som klarte å knipe den største røya på turen i år!! Neste år er det nye blanke ark, og alt kan skje.
Da var det bare å pakke bilene og kjøre drøye 50 mil hjem igjen.
Da er under et år til vi er her igjen. Og jeg takker alle som var med på turen for å gjøre den helt perfekt. Det er sykt deilig å ha dette avbrekket i hverdagen vinterstid hvert eneste år, og det blir satt så høy pris på at det vanskelig kan beskrives med ord!
Jørgen Ø
1 kommentar:
God historie Jørgen! Neste år blir det Toddy på oss også...
Legg inn en kommentar