Siste abbor og første lake.

Det har blitt en og annen tur den siste måneden. Prøver å få til et par turer i uka, men ender stort sett opp med en og en halv i gjennomsnitt.     

Thomas Lilleborgen og jeg hadde en økt etter abboren i slutten av oktober som ble ganske bra. Det virka som om gjedda var i støtet ihvertfall. Til tider var det hektisk, mens abboren var litt mindre i støtet. Men vi klarte å lure opp et par stripete krigere over kiloen. Først en på 1090 g, og så en fin fisk på 1400 gram og 47 cm. 

1400 gram og 47 centimeter. Lua begynner å funke. Har hatt den i et par år, så det er på høy tid. Uansett..Så sant det ikke blir is eller jeg plutselig føler for å ta en tur til skogs, kan dette bli min største dette året. Vi får se, skulle gjerne hatt opp en skikkelig kubbe. Har blitt 20 stk over kiloen i år, en del fisk på 12-13 hekto, men savner prikken over i`en.

Ble ei ok gjedde på den samme turen også, på litt over metern. 

"Så ble det plutselig tid for å fiske lake igjen. Den myteomspunne ferskvannstorsken. Noen trur den ikke finnes. Og selv om de får den selv, eller ser at andre får den, så nekter de å tro at den finnes. Så vanskelig er det faktisk å få den lokale laka. Det ække te å tru"

 Lakefiske fra land er faktisk utrolig koselig. Å sitte en kveld i litt deilig og kaldt vær og titte på tuppene mens presskannekaffe nytes er særdeles behagelig.  Lake blir det sjelden, men det er helt kung når det først skjer. Det er viktig å kose seg på veien til fisken, det er da livet leves. Når fisken man har ventet på endelig sitter kan følelsen sammenlignes med potetgullet man har ventet på hele uka, men som man ikke har fortjent å spise før på lørdagskvelden. Noen lørdagskvelder er man ute og fisker. I så tilfelle må man spise potetgull på søndagen isteden, og da blir smaksopplevelsen enda bedre.

 Skypoden. Den er tøff og overdimensjonert. Skulle hatt en litt lettere type, men bruker den stort sett bare når det er under 20 meter å gå, og det skal feskes fra fjell. Skypoden veier 6 kg, og kan være litt seig å drasse på hvis man skal gå et stykke. Man har jo med stenger, stol, håv og sekk og andre ting i tillegg. Viktig å ikke bære seg ihjel, da får man ikke fisket noe mer. Det har vært nære på et par ganger.  

Allerede på andre forsøk satt første lake, Det ække te å tru, og den var ganske fin. 3040 gram og 72 cm. Min femte lake over 3 kg.  Blir glad av slikt. Jeg agnet med en ganske stor filet av mort på en 3/0 krok. Nappet var veldig forsiktig. Først et par rolige korte tuppbøy, så var det helt stille i 5 sekunder, så et par rolige bøy til, og da den begynte å bøye stanga skikkelig flekka jeg til. Den satt, og da den nærmet seg land jobba den fælt for å komme seg ut igjen, skikkelig kul fight. Men den varte ikke så lenge. Brått hadde jeg tommelgrepet på laka, gadd ikke bruke håven. Jeg kjente at laka hadde en viss styrke i kjevene da den klemte til. Kroken satt litt dypt, men ikke verre enn at det var lett å få den ut uten at lakeblod ble spilt. Den ble veid, målt og fotografert, og så satt tilbake til sitt rette element igjen. Følelsen jeg kjente var god. Lakefiske ender nesten alltid uten fisk her i min omegn, så jeg følte at livet lekte med meg. Neste tur skal jeg teste en ny plass. Det er fortsatt mye upløyd lakemark som må testes. 

Har for øvrig kjøpt meg noen nye baitrunnere. Fox Eos 7000. De er fine siden jeg får plass til stengene og snellene ferdigrigget i den minste stangbagen min. Kjekt.  Snellene virker helt ok foreløpig. Fylte de opp med 200 meter 0.23 mm Powerpro. Tenkte å bruke disse mest til meite etter rovfisk fra land. Snella rommer bare 150 meter 30.mm mono, Med fletta line kan man gå en del ned på diameteren og få plass til en del meter likevel.Fikk plass til 183 meter 0,23 mm Powerpro.  Snellene har en veldig fin pris, og de funker foreløpig helt suverent. Har lest at det er greie sneller til en bra pris. og foreløpig er jeg enig. Snellene kommer i str 5000, 7000 og 10000. 

Høsten er en fin tid. Men nå kommer vel vinteren. Gleder meg litt til isfiske faktisk. Har lyst til å fiske gjedde til vinteren. Skal prøve noen vann her og der. Det blir utrolig kult og spennende. Eller så blir det et rent helvete, det vet man ikke. Men håper det blir utrolig kult og spennende. 

Prekæs!

Et Intervju Med en Storabborfisker - Øystein Sollien

Jeg tenkte det kunne være spennende å høre om andre abborfiskeres tanker rundt isfiske etter abbor, så jeg har skrevet et lite intervju og sendt rundt til en drøss med folk. Jeg har kun sendt til ivrige abborfiskere jeg på en eller annen måte kjenner, mer eller mindre, og det viste seg at det var en del. Det var veldig mange som var positive, og jeg har fått med meg mange folk. Jeg kommer til å legge ut ett til to intervjuer pr. uke hele vinteren. Jeg kan jo navngi noen de av de som har sagt seg positive til å svare på dette intervjuet, så dere som leser denne denne bloggen vet hva dere har å glede dere til.

Ole Petter Henriksen, Frederik Mortvedt, Frank Henning Lilleborgen, Ole Håkon Heier, Joacim Klavestad, Halvor Stagrim Østtvedt, Jan Thore Tønsberg, Glenn Andre Næss, Morten Martiniussen, Edvard Lindheim Gisnås, Andreas Næristorp, Runar Sperstad, Marius Hjort, Øystein Sollien, Lars Holmqvist, Dag Ronny Hansen, Simen Andersen, Espen Ørud, Åsmund R. Isaksen, Sondre Øistad, Rune Johansen, Tormod Fjeld, Ingar Heum , Jon Kjelland, Tom Ole Holth, Lars Erik Eriksen, Hans Christer Fossen, Johnny Braata, Pål Sindre Svae, Flemming Fredriksen m.fl.

Øystein Sollien med den største abboren han har fått på balansepilk. Tatt i mitt lokale vann, hvor jeg opp gjennom årene har lagt igjen en del timer. Jeg har dog ikke fått like stor abbor som Øystein i dette vannet.  

Navn: Øystein Sollien

Øystein har vært leder i Norsk Meiteunion, Vi hadde mange hyggelige møter sammen på tiden vi var i NMU`s styre og stell sammen. Han er en meget dyktig meiter. Jeg vil kanskje tro at karpe er hans favorittart, men han fisker etter alle de vanligste meiteartene som finnes i ferskvann i Norge. Han har også sittet noen timer langs Ebro`s bredder og meitet etter karpe og malle.  For ikke lenge siden dro han opp den nest største morten som er fanget i Norge. Den veide fantastiske 1090 g.  Han var vel også den første specimenmeiteren som fikk stam på over 3 kilo i Norge. En dyktig, og ikke minst en utrolig hyggelig kar.

Hvor tøff er en grym abbor på en skala fra 0-1000?

En skikkelig grym abbor er helt klart langt der oppe, nesten  helt i toppen, men all skikkelig stor fisk er grymt spør du meg. Uansett er det noe helt spesielt med stor abbor, så vi gir den 1000 – blank!

Hvor stor er abborpersen din? Fortell gjerne litt av det du husker fra den dagen.

Hehe, den tok jeg for bare noen få dager siden, på balansepilk, og den veide 1460g. Jeg hadde faktisk fått personlig beste på balansepilk tidligere samme dag, med en abbor på 1200g, så dette må jeg kunne si var en dag med flyt. Samtidig hører det med til historien at jeg kun fikk tre abbor på hele dagen, så tålmodighet må du alltid ha med deg på fiske. Og stor abbor kommer ikke akkuret bankende på døra av seg selv. Jeg har fisket en del etter storabbor, selv om jeg aldri har jaktet kun på abbor. Og min gjeldende rekord frem til denne dagen på isen var fra 11. juli 2002. Den veide 1425g og ble tatt på agnfisk fra bellyboat. Når det gjelder personlige rekorder er det litt enten eller for min del, men de aller fleste forbedres med noen få gram etter hvert som fisken blir større. Kult nok det, men man sitter jo alltid og drømmer om den virkelig store. Spesielt storabboren, den er jo mystisk. Hvis jeg fortsetter med samme utvikling fremover og lever lenge, kan jeg realistisk håpe på abbor over 1500g, men ikke veldig mye større. Jeg trenger flaks!

Har du sett en levende abbor på to kg eller mer?

Nei

Hva liker du best, isfiske eller fiske i åpent vann?

Jeg liker det meste, både sommer og vinter, men det blir mest abborfiske fra isen. Snøfri is på vann uten folk er stor luksus.

Hvor mange turer pleier det å bli etter abboren iløpet av isfiskesesongen?

Hvis jeg får 15 turer ligger vi nok rundt gjennomsnittet for de siste sesongene, kanskje litt mindre til og med. Men jeg har umettelig fiskelyst og kunne jobbet som abborfisker på fulltid vinterstid – uten overtidsbetaling. Så hvis noen har bruk for en trofast ansatt, bare ring ;-)

Hvilke metode liker du best å bruke når du fisker etter abbor om vinteren- Balanse, pimpel, mormysjka, ismeite, etc?

Hvis jeg kunne valgt metode for min livs abbor, ville det blitt flex i balansestikka, uten tvil. Brutale hugg og voldsomme løftenapp gir en fantastisk intensitet til fisket. Men det er ofte langt mellom den store fisken, så ismeite er også en utrolig spennende metode.

Hva er grunnen til at du liker denne metoden best?

Fiske med balansepilk gir (eller kan gi) brutale hugg og voldsomme løftenapp. Det gir en intensitet til fisket og direktekontakt med fisken som er helt spesiell. Og som gammel konkurransefisker liker jeg å bore hull, så jeg trives egentlig best hvis jeg kan være litt mobil og prøve ulike steder. Det blir for kjedelig å sitte i samme hull en hel dag, selv om jeg har sett at dette kan fungere. Fisker du balansepilk har du det du trenger i en stolsekk og med et stort nok bor er det bare å sette i gang. Digg å være mobil.

Vil du fortelle litt om ditt aller råeste isfiskepass?

Jeg liker jo stor fisk, så det må bli en av turene jeg fikk noen av mine største abborer. Turen for en uke siden var egentlig litt kjedelig fordi det ble så lite fisk, men sånn er det og da det først klaffer og du har kontakt med en av de store, så glemmer du alle timene uten tegn til liv ganske fort.

Mitt råeste isfiskepass var egentlig en dag jeg ikke kom så godt ut av. Mortvedt hadde et hull bare noen få meter fra meg og dro den ene drømmefisken av en abbor etter den andre og nesten alle ble tatt i samme hullet, både den dagen og resten av vinteren. 2001 var et spesielt abborår og mange store abbor så dagens lys med fisk rett i underkant av to kilo. Jeg fikk se noen av dem og dokumenterte fangsten, men var aldri heldig nok til å få en pudding selv. Derfor gleder jeg meg fortsatt over abbor under halvannen kilo og ser verdien av det.

Hvor mange stenger bruker du når du ismeiter?

Hvis jeg tar meg en ismeitetur nå, så blir det med fire stenger.

Hvor stor krok bruker du når du ismeiter? Bruker du treblekrok eller enkeltkrok?

Jeg bruker stort sett Owner krok, treble, i str.8 til abbor.

Bruker du fluorcarbon til fortom når du ismeiter? Evt hvor lang fortom bruker du? Hvor tungt blyer du ned agnfisken?

Jeg bruker mye fluorcarbon, Tectan, men fisker også rett gjennom med 0,30mm Stroft. Enn så lenge har jeg til gode å bli overbevist om forskjellen, men som en dyktig abborfisker har sagt: ”Hvorfor bruke noe som synes hvis du kan slippe?”. 20 cm fortom bør holde og jeg bruker ett par gram bly. Ett SSG holder.

Når du plasserer stengene på isen, tenker du nøye gjennom hvor de plasseres, eller setter du stengene litt tilfeldig? Hvis du gjør begge deler, hvilken plassering har levert størst fisk?

Jeg har en plan bak plasseringen, som oftest, men det gjenstår jo å gi uttelling, så mine råd her er ikke gode.

Hvis du kan gi bort ett godt råd angående ismeite, hva ville det være?

Kom deg ut så tidlig som mulig og vær på plass gjerne før det lysner.

Hvor lenge venter du med sette tilslaget når abboren runner?

Kun nok til å konstantere at fisken har tatt agnet, ett par sekunder,  nesten umiddelbart.

Hvor stor agnfisk liker du å bruke når du ismeiter abbor?

Smått er godt.

Hvor stor er den største abboren du har fått på ismeite?

Jeg mener den var rett i underkant av 1,4 kg, men ettersom den var for liten til å komme med på NMUs specimenlister i 2001, så har jeg glemt/fortrengt det. Det skal sies at jeg har bodd noen år på steder uten is også, så det har ikke blitt fryktelig mye ismeite på meg. Men jeg har vært med på flere turer hvor kompiser har fått fisk over 1,7kg. Så snart er det vel min tur.

    

Hvor stor er den største abboren du har fått på isfiske med balansepilk?

1460g

Hvilken type balansepilk liker du best, karismax, Rapala, Kinetic, Strikepro, andre?

Har brukt mye Karismax de siste årene og liker de på rundt 7cm. Gjerne Firetiger og sort og bronze.

Hvilke tips vil du gi en person som gjerne vil ha en stor abbor på balansepilken?

Fisk mye og ta deg noen turer innimellom på mer næringsrike vann hvor abboren jager. Det kan gjøre godt for moralen og trua å fiske litt halvkilosfisk. Og det kan jo alltid dukke opp større fisk også på disse vannene. Drar du på mindre skogsvann, så vær forberedt på at du sannsynligvis blænker, og hvis moralen er lav kan du bruke maggot på treblekroken for å få noe småfisk. Er du tøff, så dropper du maggoten og biter tanna sammen. Sitt lenge i hullet, fisk deg fra bunnen og opp, og forsøk å tenke på noe annet enn hvor lenge du skal sitte i samme hullet før du borer neste.   

Hvor liker du best å isfiske, i et mindre skogsvann, eller i et av de større og litt mer actionfylte vanna.  Hva er grunnen til dette?

Jeg liker begge deler, men må ha litt action en gang i blant. Allikevel er det utrolig spennende å oppsøke mindre og mer lunefulle vann litt nå og da. Variasjon er noe som beriker mitt fiske for meg, så jeg er alltid klar for bingo.

Hvor tykk vil du helst at isen skal være før du beveger kroppen din utpå?

Tykkere enn 5 cm. Hvis det er snakk om ett større vann, kan den godt være 10 cm – det gjør ingen ting. Better safe than sorry, tenker jeg. Alle som har holdt på en stund har historier fra dårlig is, men jo flere som får slike historier, jo nærmere kommer vi tragedien. Fisketuren er uansett ødelagt om du går gjennom og skulle det skje på tidligisen på ett større vann, så er veien til land lang.

Bruker du en form for sikkerhetsutstyr?

Jeg bruker stort sett ispigger. Hvis vi oppsøker spesielt dårlig is, eller ukjent elveis så tar man andre forhåndsregler. Livline og flytedress er smart.

Har du noen gang gått gjennom isen? I så fall, kan du beskrive hvordan det føltes?

Jeg gikk gjennom isen i mai en gang på et lite harrvann i Femundsmarka. Isen var råtten rundt ti meter fra land og jeg sank gjennom og men tok bunnen i brysthøyde. Ting gikk så fort at adrenalinet fikk meg opp på isen igjen på egenhånd, husker ikke om jeg brukte ispiggene. Jeg hadde helldigvis en lighter som var tørr og været var ok, så jeg sanket ved og tyristubber og tente et enormt tyribål i underbuksa. Det ble en historie av det, men jeg var heldig som gikk gjennom på grunna. De andre gutta var ute av syne, så det hadde ikke vært hjelp å få i nærheten. Det er bare kjipt, skummelt og upraktisk å gå gjennnom isen.

Vil du fortelle en kort historie om en abbor du mistet, som du gjerne skulle veid og posert med?

Jeg har mistet mye bra abbor, men har aldri fått sett dem og vet jo ikke hvor store de har vært. I forhold til hvor mye jeg har fisket etter stor abbor er det sannsynlig at jeg har mistet de største, men det er jo ikke noe å skryte av..

Har du tro på at du kommer til å få en abbor over to kilo noen gang her i Norge?

Mange har prøvd uten å lykkes, men spiser man sunt, lever lenge og fisker mye så øker sjansen. Men det er jo en fordel å fiske på vann som huser så stor fisk.. Tvilsomt er vel svaret.

Takker så mye for at du tok deg tiden til å svare på dette itntervjuet, Øystein. 

Jørgen

Abborfiske og redningsaksjon.

.  

Abborfiske er høstens store greie, det å kjenne den friske, kalde lufta i nesa, lete opp fisk og prøve å få den til å nappe er ikke annet enn fantastisk spennende og givende. Man glemmer alle bekymringer så fort man er på vannet, og fokuset endres til det man skal gjøre denne dagen. Hvor er fisken? Hva vil den ha i dag? Gjør jeg ting riktig?  Her kommer en liten fortelling fra forrige tur.  En tur som ikke ble helt som forventet.

    

Utrolig deilig syn som møtte meg ved slippen om morgenen. Krøkla vaket overalt, det var vindstille og skyfritt. Det eneste som manglet var draugentåka. 

Jeg kjørte litt rundt, på søken etter fisk, og det var langt mellom de som ville ha gummien jeg serverte, men på den fjerde plassen sto det et par bitevillige fisk. Kasta helt inn på grunna, og jiggen ble sugd rett inn da den landa på bånn. Etter en god abborfight kunne jeg håve og veie fisken til 1240 gram. Fikk noen flere tøffinger på samme plass etter denne.  Men bettet dabbet fort av igjen, og jeg måtte ut på letetokt igjen. Fant til slutt noe mer fisk, men det stoppet på rett under kiloen. 

"Randig riddare" som våre kjære Svenske naboer pleier å si. Eller "stripete kriger" som det ofte blir sagt her til lands.  Det er noe spesielt med disse skapningene. Blir aldri lei av å se en fin abbor over kiloen. Men jo større de blir desto tøffere blir de. I år får jeg mye fisk på 12-13 hekto, vanskelig å bikke halvannen. Men får håpe det skjer før året er omme, og det skal jo heller ikke være lett. 

Mens jeg kjørte rundt, på jakt etter sulten fisk, fikk jeg plutselig se Morten Martiniussen og kameraten hans som sto og vinket til meg inne ved fjellknausen, og det så ut som om de trengte hjelp. Litt uheldig kan man si at han var, som både hadde en motor som ikke virket som den skulle, og i tillegg tok båten inn mengder med vann. Det var såpass ille at han faktisk kunne forlist. Men det ordner seg alltid for bra folk, pleier man å si. Her er han i full gang med å øse båten sin med med urinalen min, mens jeg tauer`n inn.  Men det meste av vannet var inne i mellom skroget. Litt heldig at jeg dukket opp i rett tid, og fikk tauet sjefen inn til slippen. :-)

Morten ble etterhvert glad i øsa.  



Jaja, noen turer blir mer minnerike enn andre, og ikke alltid pga av bra bett eller en spesiell fangst. Noen ganger er det uforutsette hendelser som gjør turen minnerik, både på godt og vondt. Det er sånn livet er. Heldigvis gikk det bra denne gangen også.