Førleksfiske etter abbor 2017

Det ble vel 5-6 abborturer fra isen gikk til nå, og jeg regner med at neste gang jeg fisker abbor så er førleksfisket over. På de første turene som var i mars, dro jeg til en Haldensjø. Der blir det aldri fisk tidlig pån, så det endte med noen få mindre abbor. Man må bare ut med båten, og selv om man vet at man ikke kommer til å få noe så er der det deilig.  

Den tredje turen var med skuta i skogen i april, og det ble en bedre tur. Jeg fikk fire abbor over kiloen med en toppfisk på 1280 g. Men den turen har jeg allerede skrevet om.

Nå før påske bråbestemte jeg meg for å kjøpe meg ny påhengsmotor, så det var en periode jeg ikke fikk fiska med båten siden jeg tok av den gamle motoren, og den nye kom litt senere enn forventet.

Jeg endte opp med en spitter ny Suzuki DF 30A 4 takt. Er foreløpig veldig fornøyd. Veldig støysvak, og sterk. Med to personer i båten fikk jeg 3 knop ekstra i forhold til den gamle totakteren som også var en 30 hk. Den går også mye raskere opp i plan. Det var også den letteste 30 hesteren jeg fant, med sine 63 kg.

Alene i båten fikk jeg 2 knop ekstra.  Så det at 4 taktere er slappere enn totaktere stemmer kanskje ikke så godt lenger. Elstart var også deilig.  Motoren ble kjøpt og montert på båten hos Båtholm i Halden og jeg er veldig fornøyd med servicen jeg fikk der. Propellen har jeg allerede klart å kjøre i bånn og ødelagt, så jeg har bestilt meg en ny.  Kjøpte orginal Suzuki propell med en tomme mindre stigning siden det virket som om propellen var litt tungdreven. Drivstofforbruket er også latterlig lavt i forhold til den gamle totakteren min. Nå er den ferdig innkjørt, og jeg må snart ta den første servicen.

Suzuki DF 30A.

Slutten av april.

 Det er vel drøye to uker siden nå. Da hadde vi flere kiloser i båten, 5-6 stk tenker jeg, og en godkjent toppfisk hver.  Frederiks toppfisk veide 1270 g hvis jeg ikke husker feil. Toppfisken min veide 1320 gram.

Jeg dytta abboren på 1320 gram inn i et 10-22 mm objektiv så den ser ut som en 4 kilos.  Jeg liker best bilder hvor man faktisk har en mulighet til å se for seg størrelsen på fisken. Engelskmenn bør gå foran som et godt eksempel. Der er det vel bortimot forbudt å bruke lange armer, hehe.


Forrige uke

Frederik og jeg hadde også en knall dag i båten i forrige uke. Det var upåklagelig vær, 20 grader, sol og vindstille. Abboren var ikke helt i støtet, men halvparten av fisken som kom opp veide over en kilo. Vi hadde vel 8 fisk i båten på hele dagen. Jeg var alene først på dagen og startet fiskinga i 10.30 tiden.   

 Jeg fikk først en fin borre på 1210 gram og 42 cm. Veldig fin fasong på de nå rett før gyting. De fyller vel opp rogna med vann eller noe nå helt på tampen. De var ihvertfall ekstra tykke. Etterhvert kom det opp en fin fisk til på 1220 g og 42 cm. Helt topp å få 12 hektoser i slikt vær.

1210 gram. Tjukk og fin, og klar for å lage bitte små abborbabyer hvert øyeblikk.

Nestemann (dame) var enda litt tykkere. Ca 41 cm og 1220 g.

Jeg bytta plass og tok et kast inn mot grunna. Snart kjente jeg at noe sugde inn jiggen. Den virka ikke så tung i starten, men jo nærmere den kom båten desto tyngre ble den. Sånn er det jo ofte, bortsett fra at denne ble ekstra tung. Det liker jeg. Den stanga hodet nedover i lengre tid enn vanlig. Fikk den stadig oppover og det var en skikkelig feit borre som sklei opp i håven.  Og da jeg tok en nærmere titt på den så skjønte jeg at denne var svær. Tror det må være en av de feiteste abborene jeg har fått noen gang. Jeg målte den til rett over 45 cm, og jeg veide den to ganger til 1640 g med nullstilt pose. Veier alltid de som er store to ganger for å være helt sikker. 

Jeg mimret litt, og jeg fant ut at det var ti år siden forrige gang jeg hadde fått abbor på over halvannen kilo i dette vannet. Sykt fett. Vannet har tapt seg mye etter at mange begynte å fiske her, dog er det fortsatt mye abbor. Problemet er at det var flere av de aller største her før i tiden, så dette var knall. 

Rett over 45 cm og høygravid.

Det ser ut som om den var ca 16 cm høy uten finner. Det er mer enn godkjent,  den var i tillegg brei over ryggen. Blir glad av slikt jeg. 

Så til det obligatoriske poseringsbildet.

En liten film ble det også: Release abbor 1640 gram

Jeg ringte til Frederik og fortalte om fangsten. Han var klar som et speilegg og kom så fort han kunne. Noen timer senere plukka jeg han opp på båtslippen. 

Vel ute på vannet igjen var det veldig dødt. Etter noen timer satte Frederik på en balansepilk som han satt å vifta med bare for å prøve noe annet siden de ikke ville ha jiggene våre. Etter en stund smalt det til i stanga hans og hugget var så hardt vi begge trodde det var en gjørs. Jeg var så sikker på gjørs at jeg fortsatte å sitte å slappe av. Men brått hørte jeg tonefallet til Frederik endra seg. Jaggu var det en abbor, og den var stor. Frederik brukte tommelgrepet og fikk den opp i båten.

Fisken var feit og god og den veide 1500 gram blank. Lengden var i overkant av 44 cm. Digg fisk. Jeg tror vi lå likt på antall halvannekiloser i ca 4-5 timer, men nå leder han igjen. Det er helt ok for meg. 

Sånn så abboren til Frederik ut. 1500 gram blank! To over halvannen kilo i båten på en dag er ikke hverdagskost. Men vi gjorde det en gang for ti år siden også. Nå får vi en ny bra tur å snakke om. Etter denne ble det ikke noe mer bortsett fra en liten gjørs. Vi pakka sammen i 19 tiden og snudde nesa hjemover, godt fornøyde begge to. 

Planen videre er fortsette å fiske på sparket uten å ha en plan, det passer meg best. Jeg tenker det blir å meite litt etter karpefisk en og annen kveld. Og jeg stikker nok en tur i skogen for å prøve å lure en etterleksborre der også. Det blir kos. I juni blir det karpetreff med Lars Erik, da skal vi prøve å gjøre det bedre enn i fjor. Jeg har fortsatt aldri i mitt liv fått karpe, men har veldig trua på at den første kommer opp i år. 

Jørgen Ø

Stor brunørret

Noen ganger må jeg til dette vannet. Det er megaseigt, jeg kan telle på mange hender hvor mange ganger jeg har vært der oppgjennom åra, men kun på en hånd hvor mange store abbor jeg har fått. Jeg tar en tur jevnlig for å komme en tur nærmere den ultrastore abboren. Men nå var det halvannet år siden jeg hadde fiska her, så jeg tenkte det var på tide med en økt. Det var også min aller første tur på isen noensinne i dette vannet. Været var strøkent og sola varmet litt. Hadde det bare ikke vært for den sure vinden...

Fire stenger ble strategisk plassert utover isen. Strategisk er relativt, men steder jeg synes virker spennende, om ikke annet. Må stole på magefølelsen. Den styrer mye av mitt fiske ihvertfall. Magefølelsen blir sikrere med åra, og nå er jeg snart en gammel kæll så jeg begynner å stole på den. 

Jeg satt i stolen og slappet av og nøt solen som varmet i ansiktet. Jeg hadde gjort det lenge. Det eneste man hører er fuglekvitter og noen ravner som sier kra kra.  Plutselig hører jeg en lyd fra en nappvarsler. Varsleren min låter nesten som en ravn som sier kra, så jeg bør nok bytte tone på den varlseren tror jeg..

 Jeg går bort for å se hva som skjedde, og ser at sena hadde løsnet fra strikken. Sena sto på skrå under isen. Stanga ble løftet og jeg strammet inn slakken og ga et anstendig tilslag.

 Det var tungt og deilig. Endelig skulle jeg få den svære abboren som svømmer her tenkte jeg. Fisken jobba akkurat som en stor abbor pleier å gjøre, og jeg tenkte overhodet ikke på at det kunne være en annen art enn abbor. Men da den omsider kom opp til hullet så jeg prikker. "Faen, det er ørret" sa jeg til meg selv. Jeg så også at det var en ganske stor ørret. Da den viste seg i hullet gjorde den et lite utras og ble litt hissig. Den hadde ikke særlig lyst til å komme opp av hullet på 205 mm. Stort hull er viktig når man fisker etter stor abbor, da blir det mye lettere å få fisken opp.

Etter en fight jeg følte som udramatisk ble den lirka den opp av hullet. For en sykt nydelig fisk sa jeg inni meg og gikk bort til avkrokingsmatta. Denne måtte jeg jo veie. Ørreten ble lagt i en kiwipose og jeg hang den på vekta. Det sto 2490 gram. Posen veier 20 gram, så jeg trakk fra den og kunne konstatere ny ørretpers på 2470 gram. Jaja, bedre enn ingen ting tenkte jeg. Jeg vet det er teit å være skuffa over noe som er en drømmefisk for mange, men jeg er jo så gira på abbor. Skuffelsen bleknet da jeg tok en skikkelig titt på den der den lå på matta. For selv om jeg ikke fikk drømmeabboren i dag heller, så hadde jeg fått en utrolig strøken brunørret. Og jeg er definitivt ikke en ussel artsrasist, så langt ned kan jeg ikke legge lista. Jeg synes alle fiskearter er kule, og denne ørreten var digg!  

Utrolig flotte farger på den og kroket underkjeve.. Vann med ekstremt mye små byttefisk som mort og abbor må nok til for at en ørret skal få slik kondis i et lite skogsvann her i området. Det er ikke like mye insekter og bugs her som der de spiser seg store på bitte små kryp. Den hadde en K-faktor på 1,2 ifølge en K-faktor kalkulator jeg fant på det store internettet. Siden abboren blir diger her, så hadde det jo være rart om ikke ørreten også skulle bli stor. Mye byttefisk er ensbetydende med stor rovfisk. Så enkelt er det. Er det nok byttefisk blir rovfisken stor, og ørret er en fiskespisende rovfisk der forholdene ligger til rette for det. 

Meterstokken viste 59 cm.

Slapp den som hør og bør pent ut igjen. Perfekte vann bør tukles med så lite som mulig, og denne flotte rovfisken måtte selvfølgelig ut igjen. Men jeg slipper ut alt jeg får. Skal jeg ha fisk til middag drar jeg på sjøen og fisker makrell, sei og torsk. Noen ganger kjøper jeg fiskepinner i butikken. Småen synes fiskepinner er godt, jeg synes det er helt greit. 

Fikk denne abboren også, utrolig strøken og medium stor. Men om noen år er den skikkelig stor, så sant den får være i fred for de som vil ha abbor til middag. Det er veldig få abbor som blir mediumstore og store i de skogsvanna der abboren blir diger, derfor må også de som er mellomstore ut igjen også. All fisk som har blitt store nok til at de har begynt å spise fisk må ut. Derfor liker jeg best å fiske der ingen andre fisker, eller hvor jeg vet at det kun er seriøse storabborfiskere som holder på siden de tar vare på fisken. Jeg mister troa når jeg vet at et vann blir fiska mye i. Små vann som ligger for nærme veien gidder jeg stort sett ikke en gang å prøve.

Uansett så ble det en fisketur jeg ikke glemmer med det første, men nå gleder jeg meg til isen går så jeg får kommet meg ut på åpent vann med skuta igjen. Ingenting er bedre enn det:-)   

I linken under kan man se en film der jeg slipper ørreten ut igjen. 

Catch and release

Jørgen Ø