Godt Nytt Fiskeår!

Året som gikk.


Jeg har fiska siden jeg var en liten gutt, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å fiske jevnlig til jeg ikke klarer å bevege meg ut lenger.  Det må være nysgjerrigheten. Hva befinner seg der ute? Hvor står den? Hva kan man gjøre for å trigge den til å bite.  Og ikke minst opplevelsene man får når man er ute i det fri. Og vann. Jeg liker vann. Og fisk. Særlig de som er vanskelige å få.

Alt dette gjelder nok mer eller mindre alle som har utvidet fiskehorisonten til noe større enn feriefiske og makrellfiske. Vi har noe til felles som drar oss ut for å finne ut av ting, på egen hånd eller sammen med fiskekompiser.  Man blir aldri utlært, derfor blir det heller aldri kjedelig. Det er alltid noe man kan prøve å finne ut av, og feiler man så har det ingen store konsekvenser bortsett fra at man ikke får fisk. Før om åra ble jeg litt lei hvis jeg ikke fikk noe fisk, men etter at jeg begynte å fiske etter storabbor i skogen har det gått over, så nå kan jeg blanke på hver tur uten å bli sur.

 Har blanka litt etter stam, sørv og buk i år.  Meitefisket har gått dårlig og jeg har ikke klart å lure opp noen fine karpefisker i år, bortsett fra noen ok vederbuk. Hadde mest lyst på stor sørv i år, men stor sørv finnes ikke lenger ser det ut til. Tror det stoppa på 7-8 hekto. Fikk en 9 hektos i fjor, og den veier nok kiloen til våren, da skal jeg ta den. Tipper man kan få stor sørv hvis man gnur på, men noe har skjedd med sørven her. Men tipper det går i bølgedaler, og jeg håper sørvfisket er på vei opp igjen.

Nå har nok et år har gått, og jeg tenkte å ta en lite tilbakeblikk på fiskeåret 2016.



Det fleste høydepunktene har jeg allerede skrevet om. Så det er bare å søke i bloggen hvis man skulle føle for å lese litt mer om disse turene.

Hvert år siden 2006 har vi reist vestover for å prøve å lure storrøya.  I år bikket jeg endelig 7 kilosgrensa, og med ganske god margin. Røya på 7590 gram ble årets fisk for min del. Nå reiser vi snart vestover igjen, og det skal bli gøy. Gleder meg til den friske lufta, fjella og å kjenne røya jobbe. Det sosiale er også en høydare, men jeg skal holde meg unna toddyen til Kull i år. Den er livsfarlig.

Den første turen med skuta i 2016 var overraskende bra. Været var nydelig og det ble flere fine abborer på denne korte økta. 

Thomas og jeg tok oss en tur Vestover i mai for å prøve ørretfiske. Det var ikke allverdens med stor ørret å få, men turen var likevel helt perfekt og det ble pers på ørret.  

Lars Erik og jeg dro på karpetreff i Vestfold. Vi kom på sisteplass og jeg blanka, likevel var det en helt fantastisk tur. Det er ikke alltid fisket som gjør en tur minneverdig. Vi skal på treffet i 2017 også, og det gleder jeg meg til. Jeg har ingen høye forventninger til fisket,  tar det som det kommer. Men vi håper å gjøre det bedre enn vi gjorde i år. 

Abborligatreffet i høst. Når mange ivrige abborfiskere møtes er stemningen alltid høy. Fisket var varierende, men de som traff hadde godt fiske.

Kompis Mortvedt gjorde det veldig bra og tok totalseieren. Her med treffets største abbor på 1540 gram. 

Fra en dagstur etter Asp på sensommeren. Været var helt topp, fikk fire asp, og jeg persa med denne på 3580 gram. Nydelig tur. 

Jeg følte for å ta meg en overnattingstur i høst. Jeg prøvde et vann jeg aldri har fiska i før, og det var masse fisk å få. Prøvde i hovedsak å få abbor, men det var gjedda som var i støtet så jeg burde vel heller fiska gjedde.  Men jeg fikk meg en kilosabbor fra nytt vann.  En flott tur, med nydelig vær som jeg håper å kunne gjenta til neste år. 

Glemte nesten å fiske abbor i skogen i høst, men det ble et par turer. Hadde god flyt og på den første økta fikk jeg to abbor over kiloen. Denne veide 1520 gram. 

På tur nummer to fikk jeg denne gamle krigeren på 1880 gram og 51 cm. Den nest største abboren jeg har fått, så gleden var stor. Abboren har blitt lurt to ganger tidligere av to forskjellige fiskere, og den har på det meste veid 1970 gram. Takk og pris for Catch & Release! Det rima.

Godt Nytt År! 

En skikkelig kubbe fra skogen.

 Det har blitt tre fisketurer på halvannen uke nå, og hver gang har det det kommet opp fisk over 1,5 kg. På den første turen som var med båten på et større vann med kompis Frederik, fikk vi 6 stk over kiloen, og Frederik fikk en knallfisk på 1590 gram. På den neste turen dro jeg til skogs og fikk to abbor på hhv 1240 g og en på 1520 g.  Noen ganger kommer de i bulk.

Den tredje turen som var i går ble helt spesiell.

 Det er nok lett å tro at jeg fisker ekstremt mye når flyten er som den har vært i år, men sannheten er at jeg lenge har ligget på et gjennomsnitt på halvannen fisketur i uka, det er flest halve dager og noen få fulle dager. Dvs ca 80 fisketurer i året. For 10 år siden hadde jeg 160 turer i året, da var jeg ung, mye mer stressa og mye sprekere enn nå. Jeg har fortsatt stor fiskeglød, men på en roligere måte som passer dagens form. En til to turer i uka er akkurat passe synes jeg. Da får jeg den lufta og naturen jeg trenger, fisker man målrettet så får man fisk også. Jeg får hele tiden påpekninger om at jeg fisker så mye, og jeg tenkte det var greit å oppklare. Livet består av så mye mer enn å fiske, men jeg legger stort sett bare ut ting på sosiale medier som omhandler fiske og andre hobbyer. 

Fisket i går begynte greit og jeg fikk en og annen abbor på shad`en. Ingen spesielt store, men når man får flere abbor i dette vannet vet man at bettet er bra, og at hva som helst kan skje. De aller største er det veldig få av så det gjelder å gnu på når man merker at det er fart i abboren. 

Jeg har montert ekkolodd i skuta, testa det første gang i går, og det funka veldig bra. Jeg kunne se ting jeg ikke har sett før, og stedvis var det så mye byttefisk at signalet ikke hadde en sjanse til å nå bånn. Ikke rart abborene blir store her, og ikke rart de som regel er veldig vanskelige å få.  

Jeg fikk sikkert 7-8 mindre abbor fra 3 til 7 hekto på jiggen de første to timene, denne var ekstra kul. Mørk, tjukk, og den strittet helt vilt med finnene. Kroppen var i helspenn og den gjorde ikke en eneste bevegelse før jeg slapp den ut i vannet igjen. 

Litt utover dagen tok jeg et langt kast på grunna, jeg lot jiggen synke til bånn mens sena var stram. Jeg tok et par sveiv og lot jiggen synke igjen, også kjente jeg det lille knykket i tuppen og flekka til. Det var sjukt tungt i den andre enden og jeg merka med en gang at det her var abbor. Den jobba hele tiden nedover. Den kjempa med rolige hoderistinger. Veldig uvant, det er veldig sjelden en abbor jobber på denne måten. Den jobba ikke så hardt som halvannenkilosen jeg fikk på forrige tur, men jeg merka at denne var mye tyngre. 

Da den lå i håven så jeg et digert beist av et abborsmykke og jeg hadde ingen anelse om hva denne veide. Det var helt umulig å tro noe som helst om hva den veide. 

Jeg padla rett inn til land for å veie og måle. La den i håven i vannet mens jeg rigga opp kamera, vekt og meterstokk. Jeg målte den først, og lengden var 51 cm. Når jeg studerte fasongen, så tenkte jeg litt på at denne faktsik kunne bikke den magiske 2 kilos grensa. 

Jeg la den i kiwiposen og veide. Det sto 1910 gram på vekta. Det var helt sjukt å se slike tall på vekta.  Jeg nulla posen og veide den en gang til, og da sto det 1880 gram.     

Prøvde et smilebilde, men var litt satt ut så det var vanskelig. 

Kubbe.

Her ved meterstokken. På den ene bildet jeg tok ser det ut som om den er 51,5 cm. Det er langt. Den kan kanskje veie 2,1 kg til våren når den er full av rogn. Så selv om jeg har fått tyngre fisk før, så har denne et større potensiale når vomma fylles med tung rogn utover våren. 

Jørgen Ø

Abbor i regnskogen

Jeg har lenge gått og grugledet meg til å fiske i skogen. Abborene i skogsvanna er for meg mystiske, de er pene og noen av dem kan bli veldig store. De er ekstra vanskelige å lure er fordi de er veldig få, og fordi de har mange gode gjemmesteder og de har veldig mye lettfanget mat tilgjengelig. Er man riktig heldig kan man få en hinsides stor abbor. Men det er ikke bare fisken jeg er ute etter, det er roen, dyrelivet og stillheten. Det er såpass vanskelig å få noen store i skogen, så hvis man ikke klarer å kose seg der er det liten vits. Jeg blir glad for en liten abbor i skogen. De er kule de også. Men denne dagen var det fart i de store, vel og merke i hele 3 minutter.

Jeg stressa ikke med å dra ut, var vel ute i lunsjtider. Ofte er bettet best langt utover dagen om høsten, og særlig når det er overskya og regn.  Jeg elsker regn når jeg fisker abbor. Har vel fått 80 prosent av alle mine største abborer når det har vært regn eller i hvertfall tunge skyer. Det har med lys og gjøre, de store er ikke alltid så glad i lys, men det betyr ikke at man ikke kan få svær abbor midt på dagen mens sola skinner som verst. men i følge mine erfaringer er det ofte best når det ikke er sol, så sant man ikke fisker på is med snø oppå. Så når været var slik som dette jeg hadde jeg naturlig nok blodtrua, fikk mer og mer trua jo senere det ble på dagen. 

 Prøvde først på godplassen uten et napp i et par timer, så padla jeg bort til en annen plass. Satt meg fast i en grein jeg ikke visste om fra før på bånn der, man lærer stadig noe nytt om vanna man fisker i. Mens jeg prøvde å flekke løs jiggen nappa det og jiggen løsna, men fisken satt ikke. Jeg prøvde noen kast til mot denne greinen, og hadde et napp til men det virka som en liten abbor. Så padla jeg til ingenmannsland for å prøve der. Ingenmannsland er plasser på vannet hvor man ikke har trua, men som kan levere overraskelser. Jeg fikk en liten abbor der, og fire gjedder. Jeg ble lei gjedder og padla tilbake til godplassen.

Jeg tok et bilde av en lite kul tass. Til og med de små er kule i skogen. Om 15-20 år kan denne være persen til en eller annen. Den var hissig på shaden og var tydelig allerede en fiskespiser. Abborene lever lenger i de rette skogsvanna har jeg lest. Grunnen er at de ikke behøver å bruke så mye energi på å leve i store simer og det er liten konkurranse om føden. De er bedagelige, vi blir også store hvis vi har mye mat og i tillegg er bedagelige. Men vi blir kanskje ikke så gamle, så sant vi ikke spiser mye fisk...

 Klokka var 14.30 og alt var perfekt.  På det første kastet fikk jeg ei gjedde. På det neste kastet fikk jeg denne abboren som jo kan gå sammen med større fisk. 

Jeg tenkte at her har noe skjedd, og kasta et kast til der jeg fikk abboren. Og jeg rakk ikke ta mange sveiva før en abbor sugde i seg jiggen, og jeg kjente at det var en tung abbor på hoderistinga. Fisken jobba hele tiden nedover, gjedda gjør ikke sånn, ihvertfall ikke så veldig lenge. En stor abbor gir seg aldri. Jeg fikk den lett opp i håven og la den mellom beina i skuta. Jeg tenkte at jeg måtte ta et par kast til for å sjekke om det var flere der. Og mens abboren venta i håven tok jeg et kast til på samme sted. Fikk tatt et par sveiv, også satt det jaggu en abbor til. Jeg fikk den inn til båten og tok leppegrepet på den og lempa den opp i håven sammen med den andre abboren.  Denne var tydelig litt mindre men greit over kiloen denne også. Jeg tok et par kast til, men det nappa ikke så jeg dro opp dreggen og padla inn til land for å veie. 

Den lengste var nesten 49 cm lang, og den andre var 44 cm lang. Bånn av skuta fungere ypperlig som målestasjon. 

Mens jeg pakka sammen og gjorde meg klar, lot jeg abborene få hvile i håven. jeg bruker en bankstick som håvskaft, så det var lett å presse den ned i bånn, og håven sto trygt uten fare for at abborene skulle kunne rømme. Friheten skulle de såklart få, men ikke riktig ennå.

Den minste abboren veide 1240 gram. Kul fisk dette også. Den var mye mørkere og finere i fargene enn den største.

Den største veide 1520 gram. Begge abborene ville ha den samme jiggen som jeg synes funker bra i dette vannet. Det er dette som er så gøy med å være abborfisker, vi deler ingenting med hverandre. Vi snakker i gåter og sier bare hva som ikke funker, og hvor det er dårlig fiske. Til slutt kan man resonere seg frem til hva som faktisk funker. Slikt tar mange år, men det er verdt det. Jeg kan si at det var mange jigger som ikke fungerte denne dagen, kun en jigg funka. Men jeg tror at mye annet hadde funka også, men akkurat da det nappa brukte jeg tilfeldigvis denne jiggen. 

Håper noen skjønte at jeg kun prøvde å være irriterende for morro skyld nå. Jeg er bare litt over 40 år, så jeg har fortsatt lov til å være barnslig. 

 Uansett, så trodde jeg abboren skulle veie litt mer. Men den hadde ikke den drøyeste kondisjonen. Noe smal over ryggen i forhold til hva de pleier å være her. I dette vannet går det fisk på over to kg. Slikt er greit spennende å tenke på. Nå ser det ut til at jeg må få veldig mange halvannenkiloser for å få en fisk på over to kilo. Jeg er den typen. jeg får ganske mye fisk som er ganske stor, men jeg får ikke de aller største gratis. Men det synes jeg er helt greit. Jeg kan takle noen hundrede turer til i skogen. En venn av meg har bortimot 60 abbor over 1,5 kg, og han har heller ikke bikka 2 kg. Men jeg er ganske sikker på at den kjempestore sitter for oss begge en vakker dag.  Vi må bare fortjene den først. Hvis jeg feks må ha 30 stk over halvannen kilo for å fortjene en tokilos, så mangler jeg bare 12 stk til. Det blir en bra dag, men hver eneste dag ute i skogen er uansett en helt ok dag for meg. :-) 

Jørgen Ø