Jeg har lenge gått og grugledet meg til å fiske i skogen. Abborene i skogsvanna er for meg mystiske, de er pene og noen av dem kan bli veldig store. De er ekstra vanskelige å lure er fordi de er veldig få, og fordi de har mange gode gjemmesteder og de har veldig mye lettfanget mat tilgjengelig. Er man riktig heldig kan man få en hinsides stor abbor. Men det er ikke bare fisken jeg er ute etter, det er roen, dyrelivet og stillheten. Det er såpass vanskelig å få noen store i skogen, så hvis man ikke klarer å kose seg der er det liten vits. Jeg blir glad for en liten abbor i skogen. De er kule de også. Men denne dagen var det fart i de store, vel og merke i hele 3 minutter.
Jeg stressa ikke med å dra ut, var vel ute i lunsjtider. Ofte er bettet best langt utover dagen om høsten, og særlig når det er overskya og regn. Jeg elsker regn når jeg fisker abbor. Har vel fått 80 prosent av alle mine største abborer når det har vært regn eller i hvertfall tunge skyer. Det har med lys og gjøre, de store er ikke alltid så glad i lys, men det betyr ikke at man ikke kan få svær abbor midt på dagen mens sola skinner som verst. men i følge mine erfaringer er det ofte best når det ikke er sol, så sant man ikke fisker på is med snø oppå. Så når været var slik som dette jeg hadde jeg naturlig nok blodtrua, fikk mer og mer trua jo senere det ble på dagen.
Prøvde først på godplassen uten et napp i et par timer, så padla jeg bort til en annen plass. Satt meg fast i en grein jeg ikke visste om fra før på bånn der, man lærer stadig noe nytt om vanna man fisker i. Mens jeg prøvde å flekke løs jiggen nappa det og jiggen løsna, men fisken satt ikke. Jeg prøvde noen kast til mot denne greinen, og hadde et napp til men det virka som en liten abbor. Så padla jeg til ingenmannsland for å prøve der. Ingenmannsland er plasser på vannet hvor man ikke har trua, men som kan levere overraskelser. Jeg fikk en liten abbor der, og fire gjedder. Jeg ble lei gjedder og padla tilbake til godplassen.
Jeg tok et bilde av en lite kul tass. Til og med de små er kule i skogen. Om 15-20 år kan denne være persen til en eller annen. Den var hissig på shaden og var tydelig allerede en fiskespiser. Abborene lever lenger i de rette skogsvanna har jeg lest. Grunnen er at de ikke behøver å bruke så mye energi på å leve i store simer og det er liten konkurranse om føden. De er bedagelige, vi blir også store hvis vi har mye mat og i tillegg er bedagelige. Men vi blir kanskje ikke så gamle, så sant vi ikke spiser mye fisk...
Klokka var 14.30 og alt var perfekt. På det første kastet fikk jeg ei gjedde. På det neste kastet fikk jeg denne abboren som jo kan gå sammen med større fisk.
Jeg tenkte at her har noe skjedd, og kasta et kast til der jeg fikk abboren. Og jeg rakk ikke ta mange sveiva før en abbor sugde i seg jiggen, og jeg kjente at det var en tung abbor på hoderistinga. Fisken jobba hele tiden nedover, gjedda gjør ikke sånn, ihvertfall ikke så veldig lenge. En stor abbor gir seg aldri. Jeg fikk den lett opp i håven og la den mellom beina i skuta. Jeg tenkte at jeg måtte ta et par kast til for å sjekke om det var flere der. Og mens abboren venta i håven tok jeg et kast til på samme sted. Fikk tatt et par sveiv, også satt det jaggu en abbor til. Jeg fikk den inn til båten og tok leppegrepet på den og lempa den opp i håven sammen med den andre abboren. Denne var tydelig litt mindre men greit over kiloen denne også. Jeg tok et par kast til, men det nappa ikke så jeg dro opp dreggen og padla inn til land for å veie.
Den lengste var nesten 49 cm lang, og den andre var 44 cm lang. Bånn av skuta fungere ypperlig som målestasjon.
Mens jeg pakka sammen og gjorde meg klar, lot jeg abborene få hvile i håven. jeg bruker en bankstick som håvskaft, så det var lett å presse den ned i bånn, og håven sto trygt uten fare for at abborene skulle kunne rømme. Friheten skulle de såklart få, men ikke riktig ennå.
Den minste abboren veide 1240 gram. Kul fisk dette også. Den var mye mørkere og finere i fargene enn den største.
Den største veide 1520 gram. Begge abborene ville ha den samme jiggen som jeg synes funker bra i dette vannet. Det er dette som er så gøy med å være abborfisker, vi deler ingenting med hverandre. Vi snakker i gåter og sier bare hva som ikke funker, og hvor det er dårlig fiske. Til slutt kan man resonere seg frem til hva som faktisk funker. Slikt tar mange år, men det er verdt det. Jeg kan si at det var mange jigger som ikke fungerte denne dagen, kun en jigg funka. Men jeg tror at mye annet hadde funka også, men akkurat da det nappa brukte jeg tilfeldigvis denne jiggen.
Håper noen skjønte at jeg kun prøvde å være irriterende for morro skyld nå. Jeg er bare litt over 40 år, så jeg har fortsatt lov til å være barnslig.
Uansett, så trodde jeg abboren skulle veie litt mer. Men den hadde ikke den drøyeste kondisjonen. Noe smal over ryggen i forhold til hva de pleier å være her. I dette vannet går det fisk på over to kg. Slikt er greit spennende å tenke på. Nå ser det ut til at jeg må få veldig mange halvannenkiloser for å få en fisk på over to kilo. Jeg er den typen. jeg får ganske mye fisk som er ganske stor, men jeg får ikke de aller største gratis. Men det synes jeg er helt greit. Jeg kan takle noen hundrede turer til i skogen. En venn av meg har bortimot 60 abbor over 1,5 kg, og han har heller ikke bikka 2 kg. Men jeg er ganske sikker på at den kjempestore sitter for oss begge en vakker dag. Vi må bare fortjene den først. Hvis jeg feks må ha 30 stk over halvannen kilo for å fortjene en tokilos, så mangler jeg bare 12 stk til. Det blir en bra dag, men hver eneste dag ute i skogen er uansett en helt ok dag for meg. :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar