Abbor i regnskogen

Jeg har lenge gått og grugledet meg til å fiske i skogen. Abborene i skogsvanna er for meg mystiske, de er pene og noen av dem kan bli veldig store. De er ekstra vanskelige å lure er fordi de er veldig få, og fordi de har mange gode gjemmesteder og de har veldig mye lettfanget mat tilgjengelig. Er man riktig heldig kan man få en hinsides stor abbor. Men det er ikke bare fisken jeg er ute etter, det er roen, dyrelivet og stillheten. Det er såpass vanskelig å få noen store i skogen, så hvis man ikke klarer å kose seg der er det liten vits. Jeg blir glad for en liten abbor i skogen. De er kule de også. Men denne dagen var det fart i de store, vel og merke i hele 3 minutter.

Jeg stressa ikke med å dra ut, var vel ute i lunsjtider. Ofte er bettet best langt utover dagen om høsten, og særlig når det er overskya og regn.  Jeg elsker regn når jeg fisker abbor. Har vel fått 80 prosent av alle mine største abborer når det har vært regn eller i hvertfall tunge skyer. Det har med lys og gjøre, de store er ikke alltid så glad i lys, men det betyr ikke at man ikke kan få svær abbor midt på dagen mens sola skinner som verst. men i følge mine erfaringer er det ofte best når det ikke er sol, så sant man ikke fisker på is med snø oppå. Så når været var slik som dette jeg hadde jeg naturlig nok blodtrua, fikk mer og mer trua jo senere det ble på dagen. 

 Prøvde først på godplassen uten et napp i et par timer, så padla jeg bort til en annen plass. Satt meg fast i en grein jeg ikke visste om fra før på bånn der, man lærer stadig noe nytt om vanna man fisker i. Mens jeg prøvde å flekke løs jiggen nappa det og jiggen løsna, men fisken satt ikke. Jeg prøvde noen kast til mot denne greinen, og hadde et napp til men det virka som en liten abbor. Så padla jeg til ingenmannsland for å prøve der. Ingenmannsland er plasser på vannet hvor man ikke har trua, men som kan levere overraskelser. Jeg fikk en liten abbor der, og fire gjedder. Jeg ble lei gjedder og padla tilbake til godplassen.

Jeg tok et bilde av en lite kul tass. Til og med de små er kule i skogen. Om 15-20 år kan denne være persen til en eller annen. Den var hissig på shaden og var tydelig allerede en fiskespiser. Abborene lever lenger i de rette skogsvanna har jeg lest. Grunnen er at de ikke behøver å bruke så mye energi på å leve i store simer og det er liten konkurranse om føden. De er bedagelige, vi blir også store hvis vi har mye mat og i tillegg er bedagelige. Men vi blir kanskje ikke så gamle, så sant vi ikke spiser mye fisk...

 Klokka var 14.30 og alt var perfekt.  På det første kastet fikk jeg ei gjedde. På det neste kastet fikk jeg denne abboren som jo kan gå sammen med større fisk. 

Jeg tenkte at her har noe skjedd, og kasta et kast til der jeg fikk abboren. Og jeg rakk ikke ta mange sveiva før en abbor sugde i seg jiggen, og jeg kjente at det var en tung abbor på hoderistinga. Fisken jobba hele tiden nedover, gjedda gjør ikke sånn, ihvertfall ikke så veldig lenge. En stor abbor gir seg aldri. Jeg fikk den lett opp i håven og la den mellom beina i skuta. Jeg tenkte at jeg måtte ta et par kast til for å sjekke om det var flere der. Og mens abboren venta i håven tok jeg et kast til på samme sted. Fikk tatt et par sveiv, også satt det jaggu en abbor til. Jeg fikk den inn til båten og tok leppegrepet på den og lempa den opp i håven sammen med den andre abboren.  Denne var tydelig litt mindre men greit over kiloen denne også. Jeg tok et par kast til, men det nappa ikke så jeg dro opp dreggen og padla inn til land for å veie. 

Den lengste var nesten 49 cm lang, og den andre var 44 cm lang. Bånn av skuta fungere ypperlig som målestasjon. 

Mens jeg pakka sammen og gjorde meg klar, lot jeg abborene få hvile i håven. jeg bruker en bankstick som håvskaft, så det var lett å presse den ned i bånn, og håven sto trygt uten fare for at abborene skulle kunne rømme. Friheten skulle de såklart få, men ikke riktig ennå.

Den minste abboren veide 1240 gram. Kul fisk dette også. Den var mye mørkere og finere i fargene enn den største.

Den største veide 1520 gram. Begge abborene ville ha den samme jiggen som jeg synes funker bra i dette vannet. Det er dette som er så gøy med å være abborfisker, vi deler ingenting med hverandre. Vi snakker i gåter og sier bare hva som ikke funker, og hvor det er dårlig fiske. Til slutt kan man resonere seg frem til hva som faktisk funker. Slikt tar mange år, men det er verdt det. Jeg kan si at det var mange jigger som ikke fungerte denne dagen, kun en jigg funka. Men jeg tror at mye annet hadde funka også, men akkurat da det nappa brukte jeg tilfeldigvis denne jiggen. 

Håper noen skjønte at jeg kun prøvde å være irriterende for morro skyld nå. Jeg er bare litt over 40 år, så jeg har fortsatt lov til å være barnslig. 

 Uansett, så trodde jeg abboren skulle veie litt mer. Men den hadde ikke den drøyeste kondisjonen. Noe smal over ryggen i forhold til hva de pleier å være her. I dette vannet går det fisk på over to kg. Slikt er greit spennende å tenke på. Nå ser det ut til at jeg må få veldig mange halvannenkiloser for å få en fisk på over to kilo. Jeg er den typen. jeg får ganske mye fisk som er ganske stor, men jeg får ikke de aller største gratis. Men det synes jeg er helt greit. Jeg kan takle noen hundrede turer til i skogen. En venn av meg har bortimot 60 abbor over 1,5 kg, og han har heller ikke bikka 2 kg. Men jeg er ganske sikker på at den kjempestore sitter for oss begge en vakker dag.  Vi må bare fortjene den først. Hvis jeg feks må ha 30 stk over halvannen kilo for å fortjene en tokilos, så mangler jeg bare 12 stk til. Det blir en bra dag, men hver eneste dag ute i skogen er uansett en helt ok dag for meg. :-) 

Jørgen Ø

Stripete høstkrigere.

Høsten er godtiden for abborfiske, krøkla kommer inn mot grunnene i store stimer, disse små fiskene som lukter agurk er perfekt mat for abboren. Jeg prøvde mange forskjellige jigger, men det var de litt mindre og gjerne krøklelignende jiggene jeg fikk best på. Illex Glossy Shad er en av de jeg synes har fungert bra. Det eneste som er synd med disse jiggene er at de har en pris som ikke henger helt på grep. Uansett, hvis bettet hadde vært bedre ville jeg brukt større shader som lager mer liv i vannet. Til neste uke kan det hende ting er helt annerledes. Abboren er i ferd med å fete seg opp og trenger næring til å utvikle rogna som skal gytes til våren. Likevel har det vært ganske seigt fiske. Mest pga av den raske nedkjølingen av vannet. Et par dager med litt mildere vær nå, så kommer abboren til å ta helt av. Jeg digget at det var overskya, hadde det vært klarvær hadde det vært enda mer seigt.  Men selv om det føles håpløst til tider må man bare fortsette, så napper abboren garantert iløpet av dagen.

Abboren våkna til liv etterhvert. Denne veide 1270 g. Fikk nesten ikke fisk før klokka ble 14 denne dagen. Midt på dagen bettet svikter sjelden om høsten.

Slik ser for øvrig krøkla ut. Blank, med løstsittende skjell og den har fettfinne, stor munn og skarpe tenner.  Og ikke minst, den lukter agurk. Lukten sitter i fingrene lenge etter at man har tatt på den. Perfekt abbormat, og om høsten kan man finne den i stimer langs skrentene eller oppe på grunnene. Denne er ganske stor til arten å være. Denne fikk jeg pelagisk 5 meter under overflata over 35 meters dyp en dag i august 2010. Jeg så en stor sky med småfisk på ekkoloddet og slapp ned en maggot. De virker aggressive og de er lette å få til å bite når man har funnet stimen. Jeg blir litt fascinert av disse. Synd arten ikke blir stor. En krøkle på 10 kg hadde vært noe!  

Jeg fikk også noen abbor på neste tur, denne veide 1360 g. Fin og feit. Den hadde totalt forskjellige striper på høyre og venstre side. Det er ikke helt uvanlig, men likevel utrolig kult. Bildene jeg tok av denne ble dessverre uklare, Fokus på feil sted.  

I skumringa var det ganske bra bett og jeg fikk disse to på rett over kiloen, samt mange som var litt mindre. Jeg hadde med den store håven, som jeg brukte som livewell. Ofte varer ikke storabborbettet så lenge, da er det kjekt å legge fiskene rett i håven og fortsette fisket med en gang. Når bettet avtar kan man veie og fotografere og man har ikke rota bort det beste bettet. 

Nå begynner jeg faktisk å bli litt lei 12-14 hektosfisk, så jeg har bestemt meg for å prøve noen turer etter de virkelig store som bor i små tjern i skogen. Jeg vet det blir vanskelig, og det er stor fare for mange turer uten et eneste napp, men det er verdt det når en nydelig høyrygget og mørk skogsvannsabbor ligger i håven. Den roen man finner i skogen finner man heller ingen andre steder. 

 Jeg har fått mange abborer over kiloen i år, og har opplevd bra bett, så nå er det dags for å prøve seg på de ekstra kule, dog vanskelige fiskene. Jeg føler meg klar. :)

Jørgen Ø

Karpetreff, abbor og vederbuk.

  Sommeren er deilig. Karpefiskene har våkna til liv og det er lange kvelder. Bare det å sitte på verandaen er helt topp nå til dags.

 Har fiska litt, men har ikke hatt altfor bra uttelling , men noe fisk har det blitt. Jeg har testa litt stamfiske uten hell, men vederbuken dukka opp den på andre turen. Har ikke testa noe mer vederbuk etter det. Men det blir nok flere turer utover sommeren. Ikke minst har jeg vært på karpetreff/konkurranse i vestfold. Og jeg hadde et par sørvpass som gav fisk opp til rundt 7 hekto. Jeg skal få sørv over kiloen i år, det er sikkert og visst, men det er ikke like lett som før i tiden.  

Stamfiske

Stamfisket her er ikke lett, men det går noen store her. Håper på en kubbe herfra før sommeren er over. Som bifangst ble det ål, og en halvgrei mort på 460 gram. Morten var lang og burde veid mye mer. 

Vederbukfiske

Et par vederbuk ble det. Den første kvelden var det ingenting å få, kun masse gullbust og mort.

Den andre kvelden ble det fisk. De veide hhv 2330 g og 2350 gram. Håper på større utover sommeren. 

Abborfiske

Dagen før karpetreffet ble det en liten kveldstur ut på mitt lokale vann for å teste det nye loddet. Elite 7 TI med structurescan. Kult lodd, og jeg ble for det meste sittende og glo på skjermen mens jeg dorga på måfå rundt i vannet. Noen gjedder som måtte sveives inn fikk til tider blikket mitt vekk fra skjermen.  Men utover kvelden stoppa jeg på ei grunne og tok noen kast med jiggen. På det tredje kastet satt denne abboren. 1120 g og ganske fin fasong til å være på denne tiden. 

Karpetreffet

Sosialt på kvelden dagen før konkurransen begynte. Jeg kan bekrefte at absolutt alle karpefiskere er fantastiske folk. Herlig gjeng, og praten gikk løst fra første stund selv om jeg ikke kjente noen av dem fra før. Helt kunng! 

Lars Erik inviterte meg til å være med på karpetreffet, og jeg sa egentlig ja med det samme. Jeg har aldri fått karpe før, Har fisket karpe to ganger tidligere uten hell, men var klar for å gjøre et nytt forsøk. Jeg har ikke peiling på karpefiske som jo er noe mer spesielt enn hva jeg er vant til, men jeg har mange gode læremestere. Og Lars Erik er en av dem. Han har pleid å gjøre det bra når han har vært på tur i utlandet, men i Norge har han ikke fiska så mye karpe. Uansett så var vi på tur og det var det som sto i fokus, siden vi er turgubber. 

Arrangørene, Thomas og Remi imponerte meg stort. De fortjener utrolig mye ros for sin innsats. Alle plassene var merket med tall og det ble trukket. Vi var så heldige at vi ble trukket ut til å velge plass først. Alle plassene var potensielle vinnerplasser. Vi valgte den plassen som vinnerene satt på i fjor, men det beste hadde vært om vi kunne trukket som nr to, for da hadde vi valgt plassen som vinnerene satt på i år, siden det var andrevalget vårt.

  Det ble fiska i flere forskjellige vann, og Thomas og Remi reiste rundt til de forskjellige vanna for å veie fisk og for å hilse på, fra morgen til kveld og på natten. Helt utrolig bra opplegg. De slapp dessverre å komme innom oss for å veie, men to ganger var de innom på besøk. Begge gangene de var innom hadde jeg run, som mest sannsynlig var karpe. Så de hadde også god karma på plassen vår selv om jeg ikke greide å lande noen av fiskene. 

Her er er det packat och klart. Tre båter må til for å få med seg alt utstyret. Og vi som synes vi hadde pakka lett. 

Eriksen var først ute med å få ut sine agn, og mens jeg holdt på å kjøre ut mine agn nappa det på Eriksen.

Det tok ikke lang tid før første karpa satt, men den var under minstemålet på 4 kg.  Vi anslo den til litt under tre kg. Han fikk en til rett etterpå i samme størrelse. Dette var faktisk det beste bildet jeg greide å ta av han..

Arkivbilde?

Vi tok oss et par utepils og noen glass nydelig rødvin i kveldssola. Kos på turen er jo halve gleden. Og teamnavnet vårt er tross alt "Team Rødvin" Jeg hadde tenkt til å feige ut, og kjøpte ikke rødvin, men Eriksen redda oss. Neste gang er det min tur til å sørge for at vi har nok rødvin. Eriksen har aldri fått karpe uten å ha den gode rødvinsrusen i kroppen og mener det er alfa omega for å få karpe. Jeg er ganske sikker på at han har rett.

  Kroppen vår er fantastisk. Vi drikker ting som smaker godt og har en viss virkning på hjerne og kropp. Det rima...  Ut kommer det kun sterilt vann og saltstoffer. Alle de viktige stoffene blir igjen i kroppen. Jeg slutter aldri å forundre/glede meg over utviklingen i universet. Det hele begynte med "The Big Bang" Fantastisk!  Men hvis man leser i kommentarfeltene under forskjellige artikler på feks nettsidene til VG kan man se at utviklingen er på vei tilbake igjen, det er litt synd. 

Lars Erik fikk enda en karpe rett før konkurransen var over. Vi veide den for å sjekke øyemålet vårt og vekta viste 3100 gram blank. Jeg fikk ingen fisk på turen, bortsett fra noen småsutere, men jeg hadde på en karpe som virka stor den ene natten, mens Thomas og Remi var på besøk. Fisken snagga inne i blekkene og jeg mista den. Så jeg har ihvertfall kjent hvordan det føles å ha på en karpe i den andre enden. Det føltes såpass godt at jeg kommer til å fiske mye mer karpe i fremtiden enn jeg har gjort til nå, garantert. Driver å selger unna ting for å få råd til det  karpefiskeutstyret jeg vil ha nå, så noe må det har denne turen gjort med meg.

Jeg filma mens Eriksen slapp ut karpa på 3100 gram. 

Da gjenstår det bare å gi en stor takk til min glade kompis Lars Erik som er en herlig makker å ha med seg på tur. Det blir aldri kjedelig å være på tur med han. men det visste jeg godt fra før. Første gang vi møttes var første skoledag for ca 35 år siden. Vi ble med en gang beste kompiser og gjorde utrolig mye hyss sammen. Det meste vi gjorde var faktisk hyss.


 I voksen alder er vi faktisk ganske like som vi var da, og litt småkrangling med glimt i øyet er alltid til stede, men han er utrolig flink til å muntre meg opp når jeg er sur. Og når han er gretten og molefunken blir jeg positiv og muntrer han opp. Jeg var mest sur om morran og når alt gikk til helvete, mens Eriksen ble sur når ting gikk til helvete. I mellomtiden var vi begge veldig hæppi, så vi er et utrolig bra team selv om fangste ikke ble så mye å skryte av denne gangen. Men neste gang blir vi uslåelige.

 I år var det nok en gang Tore og Lucian som var uslåelige. De vant i fjor også.  De fikk over 50 kg med karpe. Det som var litt drøyt var at vi noen ganger kunne høre nappvarslerene deres som gikk amok, så de satt ikke så veldig lang unna. Bare å gratulere med en overlegen seier.  Vi sees garantert til neste år igjen. Da tror jeg vi kommer til å få fisk over minstemålet. 

Jørgen Ø