Stripete høstkrigere.

Høsten er godtiden for abborfiske, krøkla kommer inn mot grunnene i store stimer, disse små fiskene som lukter agurk er perfekt mat for abboren. Jeg prøvde mange forskjellige jigger, men det var de litt mindre og gjerne krøklelignende jiggene jeg fikk best på. Illex Glossy Shad er en av de jeg synes har fungert bra. Det eneste som er synd med disse jiggene er at de har en pris som ikke henger helt på grep. Uansett, hvis bettet hadde vært bedre ville jeg brukt større shader som lager mer liv i vannet. Til neste uke kan det hende ting er helt annerledes. Abboren er i ferd med å fete seg opp og trenger næring til å utvikle rogna som skal gytes til våren. Likevel har det vært ganske seigt fiske. Mest pga av den raske nedkjølingen av vannet. Et par dager med litt mildere vær nå, så kommer abboren til å ta helt av. Jeg digget at det var overskya, hadde det vært klarvær hadde det vært enda mer seigt.  Men selv om det føles håpløst til tider må man bare fortsette, så napper abboren garantert iløpet av dagen.

Abboren våkna til liv etterhvert. Denne veide 1270 g. Fikk nesten ikke fisk før klokka ble 14 denne dagen. Midt på dagen bettet svikter sjelden om høsten.

Slik ser for øvrig krøkla ut. Blank, med løstsittende skjell og den har fettfinne, stor munn og skarpe tenner.  Og ikke minst, den lukter agurk. Lukten sitter i fingrene lenge etter at man har tatt på den. Perfekt abbormat, og om høsten kan man finne den i stimer langs skrentene eller oppe på grunnene. Denne er ganske stor til arten å være. Denne fikk jeg pelagisk 5 meter under overflata over 35 meters dyp en dag i august 2010. Jeg så en stor sky med småfisk på ekkoloddet og slapp ned en maggot. De virker aggressive og de er lette å få til å bite når man har funnet stimen. Jeg blir litt fascinert av disse. Synd arten ikke blir stor. En krøkle på 10 kg hadde vært noe!  

Jeg fikk også noen abbor på neste tur, denne veide 1360 g. Fin og feit. Den hadde totalt forskjellige striper på høyre og venstre side. Det er ikke helt uvanlig, men likevel utrolig kult. Bildene jeg tok av denne ble dessverre uklare, Fokus på feil sted.  

I skumringa var det ganske bra bett og jeg fikk disse to på rett over kiloen, samt mange som var litt mindre. Jeg hadde med den store håven, som jeg brukte som livewell. Ofte varer ikke storabborbettet så lenge, da er det kjekt å legge fiskene rett i håven og fortsette fisket med en gang. Når bettet avtar kan man veie og fotografere og man har ikke rota bort det beste bettet. 

Nå begynner jeg faktisk å bli litt lei 12-14 hektosfisk, så jeg har bestemt meg for å prøve noen turer etter de virkelig store som bor i små tjern i skogen. Jeg vet det blir vanskelig, og det er stor fare for mange turer uten et eneste napp, men det er verdt det når en nydelig høyrygget og mørk skogsvannsabbor ligger i håven. Den roen man finner i skogen finner man heller ingen andre steder. 

 Jeg har fått mange abborer over kiloen i år, og har opplevd bra bett, så nå er det dags for å prøve seg på de ekstra kule, dog vanskelige fiskene. Jeg føler meg klar. :)

Jørgen Ø